Kan sameiet kreve at jeg fjerner rampen når jeg flytter?
Loven har ingen uttrykkelig regel om at sameiet kan kreve at du fjerner rampen når du flytter. Eierseksjonsloven § 26 gir rett til nødvendig tilrettelegging med styrets samtykke, men sier ikke hva som skjer når behovet opphører. Styret kan sette saklige vilkår i samtykket, for eksempel om fjerning, og da er det vilkåret som gjelder. Avtal derfor skriftlig før du bygger hvem som fjerner rampen og hvem som betaler.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om rampen når du flytter
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEierseksjonsloven § 26 gir deg rett til å gjennomføre nødvendige tiltak på fellesarealene, med styrets samtykke. Paragrafen sier ingenting om hva som skjer med tiltaket når behovet faller bort, enten fordi du flytter eller fordi den som trengte rampen ikke lenger bor der. Det finnes altså ingen regel i loven som sier at sameiet kan kreve rampen fjernet, og heller ingen som sier at det ikke kan.
Svaret må derfor bygge på det som er avtalt, og på hva som er rimelig. Det er styret som gir samtykket, og styret kan i utgangspunktet knytte vilkår til det. Er det avtalt at rampen skal fjernes når behovet opphører, er det avtalen du må forholde deg til. Er ikke noe avtalt, er det uklart om sameiet kan stille krav i etterkant.
Mange spør seg om det går an å nekte tilrettelegging fordi tiltaket ikke kan fjernes. Det er ikke en god grunn alene. Styret kan bare nekte med saklig grunn, og departementet har uttalt at terskelen er høy. Men at en rampe lett kan skrus ned eller tas bort, gjør det lettere for styret å si ja.
Vilkår om fjerning i samtykket
Det tryggeste er å få det inn i samtykket. Styret kan godkjenne rampen med et vilkår om at den fjernes og fellesarealet settes i stand igjen når den som trenger den, flytter. Slik slipper alle uenighet senere. Vilkåret bør være saklig og tydelig: hvem som fjerner, hvem som betaler, og innen hvilken tid.
Vilkår som i praksis gjør tiltaket umulig å bruke, er derimot problematiske, fordi de kan stride mot hensikten i § 26. Rimelige vilkår om fjerning og tilbakeføring er det mindre grunn til å bestride.
Du som søker kan selv foreslå fjerning i søknaden. Det styrker saken, og det roer sameiet.
Hvem betaler for fjerningen
Utgangspunktet er at den som har satt opp tiltaket og fått nytte av det, også tar kostnaden ved å fjerne det, hvis det ble avtalt. Er ingenting sagt om dette, er det uklart. Loven gir ikke sameiet en uttrykkelig rett til å sende regningen til deg i etterkant, men du kan heller ikke regne med at sameiet tar jobben.
Rampen blir ofte en del av fellesarealet etter at den er montert. Selger du seksjonen, og rampen blir stående, har kjøperen rett til å bruke den. Da faller ikke ansvaret på deg uten videre, men det avhenger av hva som ble avtalt.
Den enkleste løsningen er å avtale saken skriftlig før byggingen starter.
rampen etter at familien flyttet
Eli Sørensen satte opp en rampe i aluminium for 41 000 kroner da sønnen Håkon brukte rullestol. Styret samtykket uten vilkår. To år senere flytter familien til en større bolig, og Eli selger seksjonen.
Styret ber henne fjerne rampen før salget. Eli viser til at samtykket ikke inneholdt noen vilkår, og at loven ikke gir styret rett til å kreve det. Naboene sier at rampen tar plass fra sykkelparkeringen. Etter en prat blir de enige om at kjøperen, som har en datter i rullestol, ønsker å beholde den. Rampen blir stående, og det føres inn i salgsdokumentene at den er sameiets eiendom videre.
Hadde styret derimot satt vilkår om fjerning da samtykket ble gitt, måtte Eli ha fjernet rampen, eller avtalt noe annet med kjøperen og styret.
Hva som er best å avtale før du bygger
Før du bygger, bør du ha følgende skriftlig i samtykket fra styret: om tiltaket skal fjernes ved flytting eller når behovet opphører, hvem som betaler for fjerningen og for å sette fellesarealet i stand igjen, og hvem som eier rampen og har ansvar for vedlikehold i mellomtiden. Det er ikke krav i loven, men det reduserer risikoen for strid. Husk også å ta dette inn i dokumentene hvis du selger, slik at kjøperen vet hva som gjelder. Er du kjøper av en seksjon med en rampe, kan du be selgeren eller styret om kopi av samtykket for å se hvilke vilkår som følger med.
Vil du lese mer om hva som regnes som fellesareal, finner du det i artikkelen om fellesareal i sameie. Den samme regelen finnes for borettslag i borettslagsloven § 5-11. Se også eierseksjonsloven for sammenhengen med andre regler.
Kort oppsummert
- Eierseksjonsloven § 26 sier ikke noe om fjerning av rampe når du flytter, så svaret avhenger av hva som er avtalt.
- Styret kan sette saklige vilkår i samtykket, blant annet at rampen fjernes når behovet opphører.
- Uten avtale er det uklart om sameiet kan kreve at rampen fjernes.
- Avtal skriftlig før du bygger hvem som fjerner, hvem som betaler og hvem som eier rampen.
- Å kunne fjerne tiltaket gjør det lettere for styret å si ja, men er ikke et krav i loven.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.