Sameieavtale for båt eller bil: dette bør dere avtale
En sameieavtale for en båt eller bil bør si hvor store andeler hver eier har, hvem som kan bruke tingen når, hvordan utgifter og forsikring deles, hvem som bestemmer hva, og hva som skjer når noen vil ut. Loven fyller bare ut det dere ikke har avtalt, og dens regler passer ikke alltid. Avtalen trenger ikke være lang, men den bør være skriftlig og signert av alle eierne.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor en skriftlig avtale lønner seg
Sameigeloven gjelder så langt noe annet ikke følger av avtale eller av særlige rettsforhold (sameigelova § 1). Det betyr at dere kan bestemme mye selv. Uten avtale må dere finne ut av ting etter lovens regler: like andeler, flertall etter andeler, og rett for hver eier til å kreve sameiet oppløst.
Det er sjelden de lovfestede reglene som er problemet. Problemet er at ingen har skrevet ned hva dere egentlig mente da dere kjøpte. Etter noen år husker dere ulikt hvem som betalte hva, om noen skulle ha førsteretten i sommerferien, og hvem som skulle ta regningen når motoren sviktet.
En skriftlig avtale gir bevis og forutsigbarhet. Den løser ikke alle konflikter, men gjør det enklere å se hva som er avtalt.
Punktene en sameieavtale bør ha
Avtalen bør ta stilling til disse temaene:
- Hva dere eier og hvem dere er. Beskriv tingen så den ikke kan forveksles: merke, modell, registreringsnummer eller skrognummer. List opp alle eierne med navn.
- Eierandeler. Skriv hvor stor del hver eier har i prosent. Uten annet regnes alle som like store (sameigelova § 2). Har noen betalt mer, skriv om det gir større andel eller er et lån.
- Bruk. Hvordan skal bruken fordeles, for eksempel en kalender, en turnus eller førsterett for hver eier i en bestemt periode? Hvor mange dager kan hver bruke?
- Utgifter. Hva regnes som felles utgifter, som havneplass, forsikring, service og opplag? Hva dekker den enkelte selv, som drivstoff på egne turer? Loven deler faste utgifter etter andel og andre etter nytte (sameigelova § 9).
- Vedlikehold. Hvem gjør jobben, og hvordan betales det? Hvor stor reparasjon kan en eier bestille uten å spørre de andre?
- Forsikring. Hvem tegner den, og hva gjør dere ved en egenandel?
- Beslutninger. Hvem bestemmer hva? Loven gir flertall etter andeler. Dere kan i stedet kreve enstemmighet for utgifter over et visst beløp.
- Salg av andel og utgang. Skal de andre ha forkjøpsrett? Til hvilken pris, og hvor lang tid har de på seg? Hva skjer ved dødsfall eller skilsmisse?
- Oppløsning. Kan hver eier kreve salg når som helst, eller bare etter en viss tid? (sameigelova § 15).
- Tvist. Hvem skal dere kontakte først? Skal dere forsøke mekling før forliksråd?
tre venner og en seilbåt
Bjørn, Fatima og Sander kjøper en brukt seilbåt for 360 000 kroner. Bjørn legger inn 180 000, Fatima 90 000 og Sander 90 000. De skriver en avtale på to sider.
I avtalen står at andelene er 50, 25 og 25 prosent. Hver eier har rett til minst fem dager i sesongen. Resten settes opp i en felles kalender, der den som kom først med ønsket, får det. Faste utgifter, som havn og forsikring, deles etter andel. Drivstoff dekkes av den som bruker båten. Reparasjoner over 5 000 kroner krever at to eiere er enige. De avtaler at en eier som vil selge sin andel, først skal tilby den til de andre til den prisen en uavhengig megler setter, og at de har seks uker på seg til å svare.
To år senere flytter Sander til utlandet og vil selge. Han tilbyr sin del til Bjørn og Fatima. En megler setter verdien av båten til 300 000 kroner, så Sanders 25 prosent koster 75 000 kroner. Fatima overtar hele andelen og betaler 75 000 kroner, og hun og Bjørn eier nå 50 prosent hver. Uten avtalen ville det vært uklart hvordan prisen skulle settes og hvor lang tid de andre hadde på seg.
Slik får du avtalen til å virke
Skriv i vanlig språk. En avtale som alle forstår, blir fulgt. Bruk konkrete tall, som antall dager og kroner, i stedet for «rimelig» der det er mulig. Der loven bruker «rimelig frist», kan dere gjerne bli enige om et antall uker.
Alle bør signere med dato, og hver eier bør få sitt eksemplar. Oppbevar kjøpekontrakten, kvitteringer og bankoverføringer sammen med avtalen.
Avtalen går foran loven mellom dere som har skrevet under. Ta inn en bestemmelse om at den som kjøper en andel, må tre inn i avtalen, og gi vedkommende en kopi.
Vil dere ha et styre eller faste møter, kan flertallet sette et styre bare etter skriftlige vedtekter (sameigelova § 6). For en båt eller bil mellom to-tre personer er det vanligvis mer enn nok å avtale regler i selve avtalen.
Hva avtalen ikke kan løse
En avtale avgjør forholdet mellom dere eierne. Den binder ikke forsikringsselskapet, banken eller en kjøper som ikke har sett den. Kjøper dere med lån, binder låneavtalen dere overfor banken, uansett hva dere har avtalt dere imellom.
Har dere ikke avtalt oppløsning, kan hver eier fortsatt kreve det etter lovens regler. Setter dere en tidsgrense, for eksempel at ingen kan kreve salg de første tre årene, bør den være tydelig og ha en klar sluttdato.
Kort oppsummert
- En sameieavtale for båt eller bil bør dekke eierandeler, bruk, utgifter, forsikring, beslutninger og utgang.
- Loven gjelder bare så langt dere ikke har avtalt noe annet.
- Uten avtale regnes eierne som like store, og flertallet regnes etter andeler.
- Avtal gjerne forkjøpsrett med pris og frist, og når eiere kan kreve salg.
- Skriv avtalen enkelt, med konkrete tall, og la alle signere og få en kopi.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.