Kan samboeren min få opphold etter EØS-reglene?
Ja, en samboer kan få opphold etter EØS-reglene hvis det er en varig tilknytning til EØS-borgeren som kan dokumenteres, jf. utlendingsloven § 110 tredje ledd bokstav b. Utlendingsforskriften § 19-6 sier at dette er oppfylt når dere fyller vilkårene for samboere i utlendingsloven § 41. Det betyr hovedregelen om to års fast og etablert samboerforhold, eller at dere har eller venter barn sammen. UDI kan gjøre unntak fra toårskravet ved andre særlige grunner. Samboeren må i tillegg følge eller slutte seg til EØS-borgeren.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Samboer i EØS-reglene
Samboere er ikke automatisk familiemedlemmer i EØS-reglene, slik ektefeller er. Etter utlendingsloven § 110 tredje ledd bokstav b regnes en samboer som familiemedlem bare «dersom det foreligger en varig tilknytning til EØS-borgeren og denne tilknytningen kan dokumenteres». Samboeren må dessuten følge eller slutte seg til EØS-borgeren, og EØS-borgeren må selv ha oppholdsrett.
Hva som ligger i «varig tilknytning», står ikke i loven. Det er forklart i utlendingsforskriften § 19-6.
Hva som regnes som varig tilknytning
Forskriften viser til reglene om samboere i vanlig familieinnvandring, utlendingsloven § 41 og utlendingsforskriften § 9-2. Tilknytningen anses varig når:
- dere har levd i et fast og etablert samboerforhold i minst to år og akter å fortsette samlivet, eller
- dere har barn sammen og akter å fortsette samlivet, eller
- dere venter barn sammen og akter å fortsette samlivet.
Etter § 41 gjelder det i tillegg at begge er over 18 år og at ingen av dere er gift med andre. Samboertid teller ikke med hvis en av dere var gift med en annen på den tiden, med mindre det er gitt endelig vedtak om separasjon (utlendingsforskriften § 9-2 andre ledd). Har noe av samboerskapet vært i Norge, må begge ha hatt lovlig opphold her i den tiden for at den skal telle.
Forskriften § 19-6 sier uttrykkelig at UDI kan gjøre unntak fra toårskravet «dersom det foreligger andre særlige grunner som tilsier en varig tilknytning». UDI kan også gi retningslinjer om dokumentasjon.
Dokumentasjon av samboerskapet
Kravet om at tilknytningen «kan dokumenteres», er der fordi samboerskap ikke registreres på samme måte som ekteskap. Typiske bevis er felles leiekontrakt eller kjøpekontrakt, folkeregisterutskrift eller tilsvarende fra bostedslandet, felles regninger, forsikringer eller lån, og fødselsattest for felles barn. Jo lenger og mer varig forholdet er, jo mer vekt får de enkelte bevisene. Det er ikke fastsatt noen fast liste i loven.
Er det EØS-borgeren eller samboeren som søker?
Det kommer an på statsborgerskapet. Er samboeren selv EØS-borger, registrerer hun seg etter § 117 og viser dokumentasjon på familieforholdet. Er samboeren statsborger i et land utenfor EØS, må hun søke om oppholdskort etter § 118 innen tre måneder etter innreisen.
Hva samboeren får
Har samboeren oppholdsrett, kan hun ta arbeid eller drive næringsvirksomhet i hele landet, jf. utlendingsloven § 109 andre ledd. Oppholdskortet gjelder som hovedregel i fem år, og gyldigheten påvirkes ikke av kortere opphold utenfor Norge på inntil seks måneder i året (utlendingsforskriften § 19-23). Etter fem års sammenhengende lovlig opphold kan hun få varig oppholdsrett.
Tar samboerskapet slutt, kan oppholdsretten bevares på nærmere vilkår. Forskriften § 19-15 fjerde ledd sier at vilkårene i utlendingsloven § 114 fjerde ledd gjelder tilsvarende for samboerskap. Det gjelder blant annet hvis samboeren har samvær med barn i Norge, eller hvis hun har vært utsatt for vold eller andre alvorlige overgrep.
Hvis dere ikke oppfyller kravene
Mangler dere den varige tilknytningen etter § 19-6, kan samboeren ha et annet grunnlag. Utlendingsforskriften § 19-7 lar UDI vurdere andre familiemedlemmer individuelt. Der er blant annet personer som er forsørget av EØS-borgeren i hjemlandet og husstandsmedlemmer som har bodd sammen med EØS-borgeren i en slik tett og stabil tilknytning. Er ikke dette heller oppfylt, finnes ordinære innvandringsveier, for eksempel via utlendingsloven kapittel 6.
Sofie og Daniel
Sofie Berg er svensk og jobber som lærer i Bergen. Hun har bodd sammen med Daniel, som er statsborger i Canada, i halvannet år. De bodde først i Göteborg og flyttet til Bergen i sommer. De har ikke barn og venter ikke barn. Daniel har ikke oppholdskort ennå.
Sofie er EØS-borger med oppholdsrett som arbeidstaker. Daniel er hennes samboer, men paret har bare levd sammen i halvannet år og ikke oppfylt toårskravet. Uten andre særlige grunner anses ikke tilknytningen som varig etter § 19-6, og han kan ikke bruke EØS-reglene som samboer. Etter et halvt år til er toårskravet oppfylt, og Daniel kan søke om oppholdskort. Venter de barn før det, kan det samme skje tidligere.
Kort oppsummert
- En samboer har oppholdsrett etter EØS-reglene når det er en varig tilknytning til EØS-borgeren som kan dokumenteres.
- Varig tilknytning anses oppfylt ved to års fast samboerskap, felles barn eller at dere venter barn, jf. utlendingsforskriften § 19-6 og utlendingsloven § 41.
- UDI kan gjøre unntak fra toårskravet ved andre særlige grunner.
- Samboer fra et land utenfor EØS må søke om oppholdskort innen tre måneder etter innreisen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.