§ 109. EØS-kapittelet: hva reglene om oppholdsrett gjelder

Paragrafen åpner kapittel 13 og avgrenser hva kapittelet handler om: retten til innreise og opphold for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen. Reglene her er en egen ordning ved siden av lovens vanlige regler om tillatelser. Hvem som omfattes, er nærmere angitt i § 110.

Oppholdsrett er en rett til å bo her, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet, med mindre begrensninger følger av loven eller regler gitt i medhold av den. Personen kan likevel søke og få oppholdstillatelse etter lovens alminnelige regler. Å ha oppholdsrett hindrer ikke det.

Fjerde ledd gir Kongen adgang til å gi forskrift om gjennomføringen og om forholdet til de alminnelige reglene. Kongen kan også bestemme at ansiktsbilde og fingeravtrykk skal lagres i kort som dokumenterer oppholdsrett etter §§ 118 og 119. Da gjelder §§ 64 a, 100 a og 100 b tilsvarende så langt de passer.

De tre henvisningene har ulike roller. Paragraf 64 a krever at det standardiserte oppholdskortet (Schengen-kortet) har elektronisk lagret biometri. Paragraf 100 a regulerer opptak og lagring av ansiktsbilde og fingeravtrykk i slike kort for personer over seks år, og gir kortinnehaveren rett til innsyn og til å kreve feil rettet. Paragraf 100 b lar myndighetene ta biometri til kontroll mot registeret eller kortet, og krever at opplysningene slettes så snart identiteten er bekreftet.

Resten av kapittelet bygger videre på denne paragrafen. Paragraf 110 sier hvem det gjelder for, § 111 gir oppholdsrett i inntil tre måneder, og § 112 gir oppholdsrett utover det. Paragrafene 113 og 114 gjelder familiemedlemmer, og §§ 115 og 116 gjelder varig oppholdsrett. Dokumentene som viser retten, er regulert i § 117 (registreringsbevis), § 118 (oppholdskort) og § 119 (varig oppholdsbevis og varig oppholdskort).