Sakkyndig spesialisterklæring: hva den skal svare på

Hva en spesialisterklæring brukes til

Når de varige følgene av en skade skal vurderes, innhenter forsikringsselskapet eller dere i fellesskap en erklæring fra en medisinsk spesialist. Det skjer gjerne ett til tre år etter ulykken, når tilstanden har roet seg. Erklæringen blir grunnlaget for menerstatning og for beregningen av framtidig inntektstap.

Spørsmålene står i mandatet, som dere helst er enige om på forhånd. Denne artikkelen handler om det ferdige dokumentet: hva en god erklæring inneholder, og hvordan du leser den.

Sakkyndig spesialisterklæring: innhold del for del

En god erklæring følger nesten alltid samme mønster.

Først kommer grunnlaget. Spesialisten lister opp journaler, bilder og tidligere erklæringer som er lest, med dato. Dette er stedet å starte. Mangler journalen fra legevakten eller fastlegens notater fra årene før ulykken, kan resten av erklæringen bygge på et hull.

Deretter følger sykehistorien. Den beskriver helsen din før ulykken, selve ulykken og forløpet etterpå. Her skal det framgå hva som står i journalene, og hva du selv har fortalt.

Så kommer undersøkelsen. Spesialisten beskriver funn: bevegelighet, kraft, følelse, reflekser, smertepunkter og eventuelle tester. Funnene skal stå konkret, gjerne med tall. «Nedsatt bevegelighet» sier mindre enn «rotasjon 50 grader til høyre, 70 til venstre».

Til slutt kommer vurderingen og svarene på mandatet. Det er her spesialisten tar stilling.

De medisinske spørsmålene som må besvares

Disse spørsmålene går igjen i de fleste personskadesaker:

• Diagnose: hvilken skade du har, og hva den bygger på.
• Årsak: i hvilken grad plagene skyldes ulykken, og i hvilken grad noe annet, som tidligere sykdom eller slitasje.
• Stabil tilstand: om skaden er ferdig utviklet, eller om bedring eller forverring kan ventes.
• Medisinsk invaliditet: prosentsats for den varige skaden, med henvisning til punkt i invaliditetstabellen.
• Funksjon og arbeidsevne: hva du klarer, og hva skaden hindrer deg i.
• Behov framover: behandling, hjelpemidler og hjelp i hjemmet.

Invaliditetstabellen står i forskriften om menerstatning ved yrkesskade. Den brukes også utenfor yrkesskade. Les mer om uenighet om invaliditetsgraden.

Når erstatningen bygger på erklæringen

Erklæringen brukes til flere ting. Prosentsatsen for medisinsk invaliditet er grunnlaget for menerstatningen. I praksis kreves minst 15 prosent for at det skal gis menerstatning. Svaret om arbeidsevne brukes når framtidig inntektstap skal beregnes. Svaret om behov for hjelp brukes for framtidige utgifter.

Tidspunktet betyr også noe. Er tilstanden ikke stabil, bør spesialisten si det, og helst anslå når den blir det. En erklæring som er skrevet for tidlig, kan gi for lav eller for høy sats. Da kan det være bedre å vente med det endelige oppgjøret og be om en ny vurdering senere.

Det spesialisten ikke skal svare på

Erklæringen skal være medisinsk. Spesialisten skal ikke avgjøre om du har krav på erstatning, om årsakssammenhengen er god nok rettslig sett, eller hvor mye du skal ha. Det er juridiske spørsmål som selskapet, nemnda eller retten avgjør.

Grensen er ikke alltid skarp. Spesialisten kan si at det er «mer sannsynlig enn ikke» at plagene skyldes ulykken, og det er nyttig. Men en erklæring som slår fast at du «ikke har rett til erstatning», har gått utenfor oppdraget. Det svekker vekten av den delen.

Slik leser du erklæringen kritisk

Les erklæringen nøye når du får den. Se etter:

1. Faktafeil: feil dato, feil side av kroppen, plager du ikke har nevnt, eller plager som er utelatt.
2. Manglende grunnlag: viktige journaler som ikke står på listen.
3. Svar uten begrunnelse: en konklusjon om årsak eller invaliditet uten at det står hvorfor.
4. Spørsmål som ikke er besvart.
5. Prosentsats uten tabellpunkt, eller med et punkt som ikke passer skaden.

Faktafeil og manglende svar kan rettes med tilleggsspørsmål. Send spørsmålene til spesialisten via selskapet, slik at begge parter ser dem og får svaret samtidig. Spør konkret: «Erklæringen omtaler ikke hodepinen som står i journalen 3.5.2024. Påvirker den vurderingen av invaliditeten?»

Er du uenig i selve den medisinske vurderingen, er det et annet spørsmål. Se når du kan få ny sakkyndig.

Erklæringer i retten

Går saken til retten, kan retten oppnevne en sakkyndig. Den sakkyndige skal som hovedregel avgi en skriftlig erklæring, og retten kan be om en tilleggserklæring (tvisteloven § 25-5). Kravene til innhold er i praksis de samme: grunnlag, funn, begrunnelse og svar på spørsmålene.

Gro fikk svar på det som manglet

Gro (52) fikk skulderskade i en trafikkulykke. Spesialisten konkluderte med 8 prosent medisinsk invaliditet. Gro leste erklæringen og så tre ting. Fysioterapeutens journal med målinger fra året etter ulykken sto ikke på listen. Prosentsatsen hadde ikke noe tabellpunkt. Og spørsmålet om arbeidsevne var besvart med én setning: «Kan trolig arbeide som før.»

Hun sendte tre tilleggsspørsmål gjennom selskapet. Spesialisten fikk fysioterapijournalen, viste til tabellpunktet for nedsatt bevegelighet i skulderen og justerte satsen til 10 prosent. Om arbeidsevnen skrev hun at Gro, som er frisør, ikke kunne arbeide med armene over skulderhøyde mer enn korte perioder.

Den siste setningen ble viktig for beregningen av inntektstapet. Gro gikk ned til 60 prosent stilling, og selskapet la tilleggsuttalelsen til grunn.

Kort oppsummert

• En sakkyndig spesialisterklæring skal ha innhold om grunnlag, sykehistorie, undersøkelse og begrunnede svar.
• Kjernespørsmålene er diagnose, årsak, stabil tilstand, medisinsk invaliditet og funksjon.
• Spesialisten skal ikke avgjøre juridiske spørsmål som erstatningsplikt og beløp.
• Sjekk faktafeil, manglende journaler og svar uten begrunnelse, og still tilleggsspørsmål gjennom selskapet.