Kan særkullsbarn angripe et gjensidig testament mellom stemor og far?

Hva særkullsbarn kan og ikke kan gjøre

Særkullsbarn er barn som far eller mor har fra et tidligere forhold. Når far og stemor skriver et gjensidig testament, der den lengstlevende arver alt, er det vanlig at særkullsbarna spør om de kan gjøre noe.

Å angripe et testament kan bety tre ting. Det første er å kreve pliktdelsarven, som ikke avhenger av at testamentet er ugyldig. Det andre er å hevde at testamentet er ugyldig. Det tredje er å kreve mer enn pliktdelen fordi man mener testamentet er urimelig. Det tredje finnes det ingen vei til i loven. Et gyldig testament kan ikke settes til side bare fordi det gir lite til barna, så lenge pliktdelen er sikret.

Pliktdelen er det testamentet ikke kan ta

To tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelen er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn eller hvert barns linje (§ 50 i arveloven). Med et grunnbeløp på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er det 2 048 235 kroner per barn.

Pliktdelen regnes av formuen etter den forelderen som dør. Stebarn har ingen pliktdel etter stemor, for de er ikke hennes livsarvinger. Har far skrevet at alt skal gå til stemor, kan barna kreve sin pliktdel av farens formue så snart han er død. Det er en rett de kan bruke. Gjør de det ikke, tar testamentet sin gang.

Har arvelateren bestemt at pliktdelen skal utbetales i kontanter, får barnet pengene i stedet for en bestemt eiendel (§ 51).

Uskifte kan stemor heller ikke ta uten videre. Hun har bare rett til uskifte med særkullsbarn hvis barnet samtykker (arveloven § 15).

Når et gjensidig testament kan være ugyldig

Skal barna angripe selve testamentet, må de ha en grunn som loven anerkjenner.

Testamentet må være skriftlig og underskrevet, og to vitner må bevitne underskriften. Er reglene ikke fulgt, er testamentet ugyldig (§ 42 i arveloven). En disposisjon til fordel for et vitne er også ugyldig (§ 44). Er stemor eller hennes barn brukt som vitne, faller det som er skrevet til deres fordel.

En testamentarisk disposisjon er ugyldig hvis den er fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning, for eksempel ved misbruk av testators svakhetstilstand, avhengige stilling eller manglende dømmekraft (§ 45). Har far vært syk og avhengig av stemor da han skrev under, kan barna reise spørsmål om dette. Det må kunne bevises.

Til slutt finnes regelen om forutsetningssvikt (§ 59). Skrev far under fordi han trodde noe som viste seg å være feil, og ville ha ment noe annet med riktig kunnskap, kan testamentet gjelde slik han ville ha ment det, når dette kan klarlegges. Det gjelder ikke hvis han ble kjent med det riktige forholdet og kunne ha endret testamentet.

Fristen er kort. Skal en arving hevde at en disposisjon er ugyldig, må minst én av arvingene skriftlig ha varslet tingretten innen seks måneder etter at vedkommende fikk vite at testator var død, hva disposisjonen gikk ut på og hvorfor den kunne være ugyldig (§ 65). Mer om dette står i fristen for å bestride et testament.

Hva som skjer når stemor dør

Særkullsbarn er ikke stemors arvinger. Etter hennes død arver de ikke noe fra henne, med mindre testamentet sier det. Står det i det gjensidige testamentet at far og stemors arv skal deles på et vis etter lengstlevendes død, gjelder det. Er far lengstlevende, er han bundet av det som er bestemt om stemors arvinger (arveloven § 61 annet ledd).

Dør stemor først, overtar far det hun etterlater seg. Barna hans mister ingenting ved det, og pliktdelen etter ham står uendret.

Kort oppsummert

• Særkullsbarn kan ikke angripe et gyldig gjensidig testament fordi det gir dem lite, men de har pliktdelsarven: to tredeler, maks 15 grunnbeløp per barn.
• Et gjensidig testament kan kjennes ugyldig ved formfeil, tvang, svik eller utilbørlig påvirkning, og ved forutsetningssvikt.
• Stemor kan ikke ta uskifte med særkullsbarn uten at barnet samtykker.
• Etter stemors død arver særkullsbarna ikke noe fra henne, med mindre testamentet sier det.