Arveloven

§ 59 — Testamentet bygget på en løgn eller feil?

Skrev de et testament i den tro at barnebarnet tok over gården, men ble barnebarnet advokat i byen? Da kan arvingene endre testamentet.

Kort svar

Hvis den som skrev testamentet tok feil om noe avgjørende, eller ting endret seg dramatisk etterpå, kan testamentet endres eller kjennes ugyldig. Dette kalles forutsetningssvikt.

⚖ Lovteksten — ordrett Arveloven § 59

Hvis testator var uvitende om eller hadde en uriktig oppfatning av forhold som var avgjørende for en testamentarisk disposisjon, eller hvis slike forhold har endret seg etter at testamentet ble opprettet, skal testamentet gjelde slik som testator ville ha ment med den rette kunnskapen, når dette kan klarlegges. Tolkningsregelen gjelder likevel ikke hvis testator senere er blitt kjent med det riktige forholdet og kunne ha endret testamentet.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Av og til gir folk bort penger av en veldig spesifikk grunn som viser seg å være feil. Loven lar da domstolen rydde opp.

Dommeren spør: «Hadde den avdøde visst den riktige sannheten — ville de da skrevet testamentet på denne måten?» Er svaret åpenbart nei, rettes testamentet.

Viktig unntak: Fant personen ut om feilen mens de levde og hadde sjanse til å endre testamentet, men lot det bare ligge — da gjelder testamentet uansett. Loven beskytter kun de som IKKE visste.

Eksempel

Eksempel · Medisinstudiet

Onkel Per øremerker 1 million til niesen Siri «for at hun skal fullføre medisinstudiet». Siri dropper ut av medisin. Per får hjerneslag uken etter og dør uten å kunne endre noe. Familien krever forutsetningssvikt. Siri mister millionen — grunnlaget for gaven er borte og Per hadde ikke mulighet til å endre det.

Vanlige feil

Tro at enhver endring i livssituasjonen utgjør forutsetningssvikt — det må gjelde «avgjørende» forhold som utløste testamentet
Glemme at den avdøde kanskje visste om den nye situasjonen i årevis uten å endre papiret

Hva bør du gjøre?

Skriv betingelsene uttrykkelig ned i testamentet: «Jeg gir 1 million til Per under forutsetning av at han tar over gårdsbruket.» Da gjør du jobben for arvingene og advokatene som en dag skal rydde opp.

Dumme spørsmål

Kan retten gjette hva han ville ha ment?

Nei — paragrafen sier «når dette kan klarlegges». Retten must ha nok informasjon om personens verdier til å vite hva de ville ha gjort. Kan det ikke bevises, strykes punktet.