Sa opp den 2. i måneden – mister jeg nesten en hel måned?

Oppsigelsestid fra månedsskifte: hvorfor fristen ikke begynner å telle med en gang

Erik jobbet som selger i en byggevarekjede og sa opp muntlig i et møte den 1., og fulgte opp skriftlig dagen etter, den 2. Han hadde regnet med at oppsigelsestiden på en måned ville gå ut den 2. i måneden etter. Slik fungerer det ikke. Etter arbeidsmiljøloven § 15-3 regnes den gjensidige oppsigelsestiden fra og med den første dagen i kalendermåneden etter at oppsigelsen ble gitt. Datoen du faktisk leverte brevet på, spiller ingen rolle for selve opptellingen. Loven bryr seg om hvilken måned du sa opp i, ikke hvilken dag.

Konsekvensen for Erik ble at oppsigelsestiden hans startet den 1. i påfølgende måned og varte en full kalendermåned videre. Han satt dermed med nesten to måneder fra han sa opp til han faktisk var ferdig – 29 dager han ikke hadde tenkt på i det hele tatt, pluss selve månedsfristen.

Hadde Erik i stedet ventet med å levere brevet til den 30. i samme måned, ville resultatet blitt nesten identisk: fristen ville uansett startet 1. i måneden etter, bare to dager senere enn i det faktiske forløpet hans. Det er nettopp dette som overrasker flest: forskjellen mellom å si opp tidlig og sent i en måned er nesten null for selve fristberegningen, mens forskjellen mellom å si opp rett før og rett etter et månedsskifte kan bety en hel ekstra måned.

Grunnen til at loven er bygget slik

Det er en praktisk årsak til dette, ikke en tilfeldighet. Lønn, vaktplaner og bemanningsplanlegging går som regel i hele kalendermåneder. Ved å knytte oppsigelsestiden til månedsskifter unngår man en jungel av frister som løper ut midt i en lønningsperiode, med brøkdeler av dager og timer å beregne feriepenger av. Løsningen er forutsigbar for begge parter, selv om den akkurat i Eriks tilfelle føltes urettferdig fordi han sa opp så tidlig i måneden.

Misforståelsen Erik hadde, deler han med svært mange. De fleste antar at en oppsigelsesfrist på en måned betyr nøyaktig én kalendermåned fra den datoen du sier fra, på samme måte som en husleieavtale eller et abonnement gjerne fungerer. Arbeidsmiljøloven er bevisst bygget annerledes, nettopp for å gjøre det enkelt å regne ut lønn og feriepenger i hele måneder, uten at hver enkelt ansatt har sin egen skjeve sluttdato midt i en periode.

Kan dere avtale noe annet enn dette

Ja. Loven setter et minimum, ikke et forbud mot bedre løsninger for deg. Er du og arbeidsgiveren enige, kan dere skriftlig avtale at fristen løper fra selve leveringsdatoen i stedet for fra månedsskiftet, eller at den blir kortere enn det loven ellers ville gitt. Slike avtaler må være reelle og skriftlige – en muntlig forsikring fra en leder om at «det ordner vi nok» holder ikke hvis det senere blir uenighet, og arbeidsgiveren har ingen plikt til å gå med på noe som helst utover lovens minimum. Erik spurte likevel, og fikk innvilget to uker kortere frist mot at han bidro til opplæring av sin erstatter i den perioden.

Regn ut din egen siste arbeidsdag riktig

Sett datoen du leverte oppsigelsen på i en kalender, finn den første i måneden etter, og legg til så mange hele måneder som oppsigelsestiden din tilsier. Har du en måneds frist og sa opp 2. mars, starter fristen 1. april, og din siste arbeidsdag blir 30. april. Har du derimot en frist på to eller tre måneder på grunn av lang ansiennitet, gjelder det samme prinsippet – bare med flere måneder lagt til fra samme startpunkt. Har du for eksempel ti års sammenhengende ansettelse og en frist på tre måneder, og sier opp 2. mars, starter fristen fortsatt 1. april, men din siste arbeidsdag flyttes helt til 30. juni.

Skriv ned begge datoene så snart du vet dem: datoen du faktisk leverte oppsigelsen, og datoen fristen begynner å løpe fra. Det er lett å blande disse to sammen i ettertid, særlig hvis noen uker senere spør deg når du egentlig sluttet. Er du usikker på egen ansiennitet eller hvilken frist som faktisk gjelder for deg, kan en oppsigelsestid-kalkulator gi deg et raskt og konkret svar å sjekke mot arbeidsgiverens egen beregning.

Hva om arbeidsgiveren regner feil

Det hender arbeidsgivere regner ut fra leveringsdatoen i stedet for fra månedsskiftet, gjerne uten at det er ond vilje bak. Sjekk selv, og ta det opp skriftlig med en gang du oppdager avviket. Be om en skriftlig bekreftelse på nøyaktig hvilken dato som er din siste arbeidsdag, slik at det ikke oppstår tvil om lønn, feriepenger eller når nytt arbeidsforhold kan starte.

Blir dere ikke enige om hvilken dato som er riktig, er det verdt å høre med fagforeningen din eller en tillitsvalgt før saken går videre, siden en så konkret fristberegning som regel lar seg avklare raskt når begge parter faktisk leser lovteksten sammen. Erik la fram utregningen sin skriftlig for lønningskontoret, med henvisning til riktig paragraf, og fikk sluttdatoen korrigert samme uke.

Kort oppsummert

• Oppsigelsestid fra månedsskifte betyr at fristen først starter den første i kalendermåneden etter du leverte oppsigelsen, uansett hvilken dag i måneden du faktisk sa opp.
• Etter arbeidsmiljøloven § 15-3 er den ordinære gjensidige fristen på minst én måned et minimum dere kan avtale bort skriftlig til noe annet.
• Sier du opp tidlig i en måned, kan du reelt sett stå bundet i nesten to måneder før du er ferdig.
• Dere kan skriftlig avtale en annen beregningsmåte eller en kortere frist, men ingen av dere har plikt til det.
• Be alltid om skriftlig bekreftelse på nøyaktig hvilken dato oppsigelsestiden din utløper.