Rus, psykisk sykdom og vold: når blir det en barnevernssak?

Hva barnevernet ser på

Barnevernet vurderer hvordan barnet har det, ikke hvilken diagnose foreldrene har eller om de bruker rusmidler. En mor med depresjon kan gi sine barn trygg og god omsorg. En far som drikker hver helg, kan ta godt vare på barna. Spørsmålet er om barnet får det det trenger etter alder og utvikling.

Barnevernstjenesten skal tilby hjelpetiltak når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen eller fordi barnet utsetter sin utvikling for fare (§ 3-1). Hjelpen skal være egnet til å møte behovene og gi positiv endring.

Saken starter vanligvis med en bekymringsmelding. Alle som arbeider for et forvaltningsorgan, har plikt til å melde fra når de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt (§ 13-2). Det gjelder også ansatte i skole, barnehage og helsetjenesten. Dette kommer i tillegg til at private kan melde frivillig. Barnevernstjenesten skal gjennomgå meldingen innen en uke og vurdere om den skal følges opp med en undersøkelse (§ 2-1). Hva som skjer videre, står i barnevernet har tatt kontakt.

Når rus, psykisk sykdom og vold blir en sak for barnevernet

Rus

Rusbruk alene gjør ikke at barnevernet kan gripe inn. Det kommer an på hvordan det påvirker omsorgen. Barn kan bli vitne til rus, være alene, få for lite mat eller ikke komme seg på skolen fordi foreldrene ikke er i stand til å ta ansvar.

Nemnda kan pålegge foreldrene å ta rusmiddelprøver som hjelpetiltak, jf. § 3-4. Det kan gjelde for inntil ett år. Også hasjbruk kan bli tema, men det er hvordan det virker på barnet som avgjør, se hasj og barnevern.

Er en gravid rusmiddelavhengig kvinne tatt inn på institusjon uten eget samtykke etter helse- og omsorgstjenesteloven, kan barnevernstjenesten åpne barnevernssak uten hennes samtykke (§ 2-4).

Psykisk sykdom

Psykisk sykdom er ikke en grunn til omsorgsovertakelse. Spørsmålet er om forelderen, med hjelp og støtte, klarer å gi barnet nok omsorg. Det er flere typer hjelp: avlastning, besøkshjem, foreldreveiledning og kontakt med helsetjenesten. Mange foreldre med sykdom får hjelp og beholder omsorgen.

Er foreldrene så syke at det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi de er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar, kan nemnda vedta omsorgsovertakelse etter § 5-1 bokstav d. Det er altså ikke sykdommen, men følgene for barnet som teller.

Vold

Vold mot barnet er en av de klareste grunnene. Barnevernsloven § 5-1 bokstav c gir nemnda adgang til å vedta omsorgsovertakelse når barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.

Vold mellom foreldrene kan også påvirke barnet alvorlig, selv om barnet ikke selv blir slått. Da vurderer barnevernet om barnet får trygghet og personlig kontakt, som er en del av lovens krav til omsorgen i § 5-1 bokstav a. Politiet kan være involvert ved siden av barnevernet. Barnet kan trenge både beskyttelse nå og en voksen å snakke med over tid, og foreldre som er utsatt for vold fra en partner, kan få hjelp til å sikre seg og barna, for eksempel gjennom krisesenter. Det er ofte slik at barnevernet jobber for å beskytte barnet og samtidig støtte den forelderen som er trygg.

Ved akutt fare kan barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten treffe akuttvedtak etter § 4-2 hvis det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks.

Trinnene fra hjelp til omsorgsovertakelse

Barnevernet skal bruke minst mulig inngripende hjelp først. I praksis ser det slik ut:

• Frivillige hjelpetiltak som veiledning, avlastning, støttekontakt eller samtaler.
• Pålagte hjelpetiltak fra nemnda når foreldrene ikke samtykker og det er nødvendig. Slike tiltak kan vare i inntil ett år, og omfatter blant annet tilsyn, meldeplikt, opphold i barnehage og rusprøver.
• Omsorgsovertakelse etter § 5-1 når mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold og det er nødvendig ut fra barnets situasjon.
• Akuttvedtak når det haster og ventetiden ville skade barnet.

Omsorgsovertakelse krever i tillegg at ett av lovens vilkår er oppfylt, for eksempel alvorlige mangler ved omsorgen, mishandling eller at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli alvorlig skadet.

Hvor lenge varer hjelpen

Hjelpetiltak skal følges opp. Barnevernstjenesten skal lage en plan som beskriver målet, innholdet og hvor lenge tiltakene er ment å vare, og den skal systematisk og regelmessig vurdere om hjelpen virker, om det trengs nye tiltak eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse (§ 8-1). Hjelpetiltak som nemnda pålegger, kan vare i inntil ett år, med unntak for barnehage som kan pålegges uten tidsbegrensning.

En sak blir altså ikke stående uten endring. Er situasjonen bedre, kan tiltakene avsluttes. Er den uendret eller verre, kan barnevernstjenesten gå videre til tyngre tiltak. Foreldre som er uenige i barnevernstjenestens vedtak om hjelpetiltak, kan klage til statsforvalteren. Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten.

Barnets stemme og foreldrenes rolle

Barnet

Barnet har rett til å medvirke i alt som angår det. Barnet skal få informasjon tilpasset alder og modenhet, og meningene skal vektlegges. Har barnet fylt 15 år, er det part i saken. Ofte er barnet den som best kan fortelle hva som skjer hjemme, og barnevernet skal snakke med barnet i undersøkelsen. Barn som lever med foreldre som ruser seg, er syke eller bruker vold, kan trenge en voksen å snakke med. De kan selv ta kontakt med barnevernet, skolen eller helsesykepleieren.

Foreldrene

Samarbeid med barnevernet fra starten gjør ofte saken enklere. Be om å få vite hva bekymringen gjelder og hvilke hjelpetiltak som tilbys. Hjelpetiltak er frivillige, og du kan si nei, men i enkelte saker kan nemnda likevel pålegge dem. Les mer i kan jeg nekte hjelpetiltak.

Foreldre som ruser seg eller har en psykisk lidelse, kan få behandling hos fastlege eller spesialisthelsetjenesten. Dokumentasjon på at du har fått hjelp og at du følger behandlingen, kan vise barnevernet at omsorgen er forsvarlig.

Silje og de to barna

Silje er alenemor til to barn på 6 og 10 år. Hun har en periode med alvorlig depresjon og drikker for mye. Skolen melder bekymring etter at den eldste ofte kommer uten mat og har mange fraværsdager. Barnevernstjenesten undersøker saken og tilbyr hjelpetiltak: en støttekontakt, avlastningshjem hver tredje helg og oppfølging fra fastlegen.

Silje takker ja til hjelpen. Etter noen måneder går det bedre, og saken avsluttes. Hadde barna fortsatt vært alene i flere dager og ikke fått mat, ville barnevernet ha vurdert tyngre tiltak. Hadde Silje nektet all hjelp, kunne barnevernet bedt nemnda om å pålegge noen tiltak. Omsorgsovertakelse ville bare være aktuelt hvis disse ikke var nok.

Kort oppsummert

• Rus, psykisk sykdom og vold blir en barnevernssak når barnet ikke får forsvarlig omsorg, ikke på grunn av sykdommen eller bruken i seg selv.
• Barnevernet skal tilby hjelpetiltak først, og nemnda kan pålegge noen tiltak, blant annet rusmiddelprøver, i inntil ett år.
• Omsorgsovertakelse krever at mindre inngripende tiltak ikke er nok og at et av vilkårene i § 5-1 er oppfylt.
• Ved akutt fare kan barnevernet treffe akuttvedtak, som må følges opp med begjæring til nemnda innen seks uker.
• Samarbeid og dokumentasjon på behandling og endring kan vise at omsorgen er forsvarlig.