Telefonkontakt med barnet under samværet: slik kan den avtales

Hva telefonkontakten er til for

Formålet med kontakt mellom samvær er å holde forholdet mellom barnet og den andre forelderen i gang. For små barn betyr det en kort kveldshilsen. For skolebarn kan det være en samtale en gang eller to i uka. For tenåringer er det ofte barnet selv som tar kontakt, og da blir det naturlig å la dem bestemme.

Kontakt mellom samvær er ikke et verktøy for å kontrollere den andre. Ringer du hele tiden for å sjekke hva barnet gjør hos den andre forelderen, kan det skape mer konflikt enn nærhet. Barnet skal ha lov til å være ferdig med den ene forelderen når det er hos den andre.

Hva en avtale om telefonkontakt bør inneholde

Skriv ned hva dere blir enige om:

• hvor ofte dere ringer, og om det er faste tidspunkter
• hvem som tar kontakten
• om det skal være telefon, videosamtale eller meldinger
• hvor lenge en samtale normalt varer
• hva som skjer når barnet ikke vil snakke eller ikke tar telefonen
• hva som gjelder ved lange opphold, for eksempel to uker i sommerferien

Tider som passer inn i barnets døgn, fungerer best. En samtale rett før leggetid er ofte bedre enn midt i et måltid eller en lek. Tenk også på tidsforskjeller hvis en av dere er utenlands.

Har barnet egen telefon eller nettbrett, avtal hvordan den brukes under samværet, og om barnet selv kan ta kontakt når det vil.

Barnets egen mening

Barn skal bli hørt i saker som gjelder dem. Barn som har fylt sju år, skal få informasjon og mulighet til å si sin mening, og fra 12 år skal det legges stor vekt på det barnet mener. Det følger av barnelova § 31. Det gjelder også hvor ofte barnet vil snakke med den andre forelderen.

Vil et barn ikke snakke på telefon, kan det ha mange grunner: det er midt i en lek, det er sliten eller det føler lojalitetskonflikt. Presser du barnet til samtalen, kan det gjøre det verre. Foreldrene bør heller finne en rytme som barnet takler.

Hvis den andre hindrer kontakten

Hindrer den andre forelderen telefonkontakt som er avtalt, har loven ikke et eget regelverk for det. Du kan ta det opp med den andre, søke hjelp hos familievernet eller gjøre avtalen tydeligere. Reglene om tvangsbot i barnelova § 65 gjelder samværsrett som er fastsatt i dom eller i en avtale med tvangskraft, og er skrevet for selve samværet.

Er det den andre forelderen som ringer for ofte og gjør samværet vanskelig, kan du be om å få et fast tidspunkt skrevet inn. Du kan lese mer om samværsavtaler i malen for samværsavtale.

Kontakt over lengre tid og over landegrenser

Ved lange opphold, for eksempel flere uker i utlandet, blir kontakten viktigere. Da er det lurt å avtale både tidspunkt og kanal på forhånd: video egner seg ofte bedre enn telefon for yngre barn, som trenger å se den de snakker med. Har dere ulik tidssone, avtal tidspunktet etter lokal tid der barnet er.

Vil den ene forelderen ta barnet med utenlands, må reglene om utenlandsreiser følges. Har dere felles foreldreansvar, kan hver av dere ta barnet på kortere utenlandsreiser. Ellers kreves samtykke, se barnelova § 41. Be om kontaktinformasjon og skriv ned hvordan dere skal få tak i hverandre hvis noe skjer.

Kontakt som ikke fungerer

Fungerer ordningen dårlig, bør dere justere den heller enn å gi opp. Kanskje klokkeslettet ikke passer, eller samtalene blir for lange. Bytt til kortere samtaler, eller ta en melding i stedet. Sørg for at barnet ikke får inntrykk av å ha ansvar for den voksnes følelser. Det er den voksnes oppgave å være trygg på at barnet har det bra hos den andre.

Kort oppsummert

• Loven gir ingen uttrykkelig rett til telefonkontakt under samvær, men det kan avtales som en del av samværet.
• Skriv ned hvor ofte, når og på hvilken måte dere har kontakt.
• Tilpass ordningen til barnets alder, og hør på barnet.
• Telefonkontakt er ikke et kontrollmiddel, og barnet skal få være i fred hos den andre.
• Ta kontakten inn i samværsavtalen, så er det lettere å se hva dere har avtalt.