Rettskraft forklart: når en dom ikke lenger kan endres

Hva er en rettskraftig dom?

Loven sier at en avgjørelse er rettskraftig når den ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler (tvisteloven § 19-14). Ordinære rettsmidler er anke og kjæremål. Ordet brukes i motsetning til de ekstraordinære veiene, som gjenåpning, der saken kan tas opp igjen selv om den er endelig.

En dom blir ikke rettskraftig fordi retten har lest den opp. Det som teller, er om det fortsatt finnes en vei videre. Så lenge ankefristen løper, eller en anke ikke er avgjort, er dommen ikke rettskraftig. Retten kan også beslutte at rettskraften foreløpig skal falle bort hvis en allerede rettskraftig avgjørelse angripes med rettsmidler.

Når inntrer rettskraften i praksis?

Ankefristen er som hovedregel én måned. Går den ut uten at noen har anket, er dommen rettskraftig. Anker en av partene, er dommen ikke rettskraftig før ankesaken er ferdig. Blir anken avgjort av lagmannsretten og det ikke finnes noen videre anke, eller Høyesteretts ankeutvalg nekter samtykke, blir avgjørelsen endelig.

Vær oppmerksom på at motparten kan anke senere enn deg. En part som selv har mistet ankeretten fordi fristen er ute, kan få en avledet anke når den andre parten anker, og da kan avgjørelsen være åpen lenger enn du regnet med (tvisteloven § 29-7).

Det er også mulig å gi avkall på ankeretten. Retten til anke kan frafalles, men det må gjøres uttrykkelig, og før avgjørelsen er avsagt kan det bare skje hvis frafallet er gjensidig (tvisteloven § 29-6). Har alle parter frafalt ankeretten, kan ingen anke dommen.

Rettskraft gjelder krav for krav

Mange saker har mer enn ett krav. Loven sier uttrykkelig at tidspunktet for rettskraft bedømmes særskilt for hvert krav som behandles i samme sak. Anker motparten bare ett krav, blir det andre kravet stående, og det kan være endelig mens ankesaken fortsatt pågår.

Det gjør det viktig å lese ankeerklæringen nøye. Den skal angi om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare bestemte deler av den.

Hva en rettskraftig dom binder

Hovedregelen er at dommen er bindende for partene. Den binder også andre som på grunn av sitt forhold til parten ville vært bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden (tvisteloven § 19-15).

Virkningen kommer til syne på to måter. Dukker kravet opp som et forutsetningsspørsmål i en ny sak, legger retten den gamle avgjørelsen til grunn uten å vurdere kravet på nytt. Og tar noen ut stevning om et krav som allerede er rettskraftig avgjort mellom de samme partene, skal retten avvise saken. Unntaket er at saksøkeren likevel har søksmålsinteresse på grunn av tvist om avgjørelsens bindende virkning eller andre særlige forhold.

Det finnes en sikkerhetsventil i fjerde ledd. Har en domstol eller et offentlig organ innen ti år truffet en endelig avgjørelse som rokker vesentlig ved det som er lagt til grunn i den rettskraftige dommen, kan dette gjøres gjeldende i en ny sak om samme eller andre krav. Slik står ikke en gammel dom alltid som en sperre mot en ny vurdering.

Rettskraft er ikke det samme som at dommen kan fullbyrdes

Mange blander sammen rettskraft og tvangskraft. En dom kan begjæres tvangsfullbyrdet når den er rettskraftig og en eventuell oppfyllelsesfrist er oversittet. For pengedommer gjelder et unntak: utlegg kan begjæres når oppfyllelsesfristen er ute selv om dommen ikke er rettskraftig, med mindre den dømte stiller sikkerhet (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-12).

For avgjørelser som pålegger andre enn partene å forklare seg, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, er kravet strengere. De kan ikke fullbyrdes før de er rettskraftige (tvisteloven § 19-13). Et vitne kan altså ikke tvinges til å forklare seg mens vitnet anker pålegget.

Dommer fra andre land har rettskraft i Norge bare i den utstrekning det er bestemt ved lov eller overenskomst med vedkommende stat, og de anerkjennes ikke hvis det ville stride mot ufravikelige rettsregler eller virke støtende på rettsordenen (tvisteloven § 19-16).

Kort oppsummert

• En rettskraftig dom kan ikke lenger angripes med anke eller andre ordinære rettsmidler.
• Rettskraft vurderes for hvert krav for seg, og ankefristen er som hovedregel én måned.
• Dommen binder partene, og en ny sak om det samme kravet mellom de samme partene skal som hovedregel avvises.
• En pengedom kan gi utlegg før den er rettskraftig, mens pålegg til tredjepersoner krever rettskraft.
• Etter rettskraft er gjenåpning den eneste veien tilbake, og den krever særlige grunner.