Kort svar: Ja, men bare dersom det foreligger «særlege grunnar». En dom, et rettsforlik eller en avtale med tvangskraft kan ikke fritt prøves på nytt – terskelen er høyere enn ved første gangs behandling. Frie private avtaler kan foreldrene endre seg imellom når som helst uten vilkår.
Tre ulike typer avgjørelser – tre ulike endringskrav
Barnelova § 63 skiller mellom hva som skal til for å endre ulike typer avgjørelser:
Fri privat avtale: Foreldrene kan endre denne seg imellom uten vilkår og uten å involvere noen. Ingen krav om «særlege grunnar».
Dom, rettsforlik og statsforvalterstadfestet avtale (§ 55): Kan bare endres av retten dersom «særlege grunnar talar for det». Dette er et reelt rettslig krav, ikke en formalitet.
Midlertidig avgjørelse (§ 60): Kan endres av samme domstol som har hovedsaken, på samme vilkår som over – men prosessen er enklere.
Denne distinksjonen betyr at to foreldre som møtes i retten etter en dom, møter en høyere terskel enn foreldre som aldri har hatt en dom.
Hva er «særlege grunnar» i praksis?
Loven definerer ikke «særlege grunnar» nærmere. Rettspraksis fyller innholdet:
Endrede faktiske forhold er kjernen. Eksempler som norske domstoler har akseptert:
- En av foreldrene har flyttet langt fra den andre, slik at samværsordningen ikke lenger fungerer praktisk
- Barnet har fått en alvorlig sykdom som krever en annen omsorgsordning
- En forelder har fått alvorlige rusproblemer eller psykiske problemer som ikke var kjent ved dom
- Bostedsforelderen saboterer systematisk samværet over tid (foreldretvist.no / § 63 rettspraksis)
- Barnet er blitt vesentlig eldre og har klare, stabile ønsker som peker i en annen retning (jf. § 31)
- En forelder har fått ny partner med barn, slik at boforholdet endres vesentlig
Det er ikke «særlege grunnar»: - At du angrer på forliket du inngikk - At du ikke var fornøyd med rettens begrunnelse - At det er gått kort tid og du vil prøve igjen med ny argumentasjon - At samværet er krevende, men fungerer
Dersom retten finner det «openbert» at det ikke foreligger særlige grunner, kan saken avgjøres uten hovedforhandling – det vil si at du ikke får noen rettssak (§ 63 tredje ledd). Det er et effektivt filter mot gjentatt prosesstreting.
Tidsaspektet: hvor fort kan du reise ny sak?
Loven setter ingen absolutt frist, men kortere tid siden forrige avgjørelse stiller strengere krav. En dom som er ett år gammel krever mer for å endres enn en dom som er fire år gammel.
Eksempel – for kort tid: Hanne og Erik inngikk rettsforlik i januar 2024 om at sønnen Nils (8) bor fast hos Hanne med samvær for Erik annenhver helg. Erik er misfornøyd og stevner i april 2024 – tre måneder etter forliket. Tingretten avviser saken uten hovedforhandling: det foreligger ikke særlige grunner når det er gått svært kort tid siden rettsforliket, og det ikke er påvist endringer.
Eksempel – nok tid og reell endring: Samme Hanne og Erik, men nå er vi i 2027. Hanne har fått ny jobb i Tromsø og varslet om å flytte dit med Nils. Erik bor i Oslo. Nils er nå 11 år og sier klart at han vil bo hos far. Erik reiser endringssak. Tingretten finner at kombinasjonen av geografisk avstand, Nils' alder og hans klare uttalte ønske utgjør særlige grunner. Saken behandles.
Ensidig flytting åpner ny sak uten særlige grunner
§ 63 siste ledd gjør ett viktig unntak: «Dersom ein av foreldra har flytta med barnet utan at foreldra var samde, kan den andre av foreldra reise ny sak for retten.» Her gjelder ikke kravet om særlige grunner. En uenig og ensidig innenlandsflytting med barnet er altså selvstendig grunnlag for ny sak.
Saksgang for endringssak
Prosessen er den samme som for en ordinær barnefordelingssak:
- Mekling ved familievernkontor – obligatorisk (§ 51), gratis, meklingsattest gyldig 6 måneder
- Stevning til tingretten der barnet har verneting (§ 57)
- Behandling – dommeren vurderer først om særlige grunner foreligger. Finner retten det «openbert» at de ikke gjør det, avgjøres saken uten hovedforhandling
- Dom eller rettsforlik – ny avgjørelse erstatter den gamle
Den vanligste misforståelsen
Mange tror at fordi loven alltid setter barnets beste øverst, kan de reise ny sak når som helst med påstand om at situasjonen nå er annerledes for barnet. Det er ikke slik systemet fungerer. Barnets beste er kriteriet retten bruker når saken er oppe – men for å komme inn i rettssystemet med en endringssak, må du passere terskelen om særlige grunner. Disse to vilkårene er kumulative, ikke alternative.
Hva kan du gjøre nå?
Mener du at situasjonen er vesentlig endret siden dommen:
- Book familievernkontor (bufetat.no) – gratis, og obligatorisk uansett
- Dokumenter endringen: ny adresse, legeerklæring, barnets uttalelse, samværslogg
- Rådspør advokat om særlige grunner faktisk foreligger – å reise en sak som avvises uten hovedforhandling er bortkastet tid og penger
- Vurder midlertidig avgjørelse (§ 60) dersom situasjonen er akutt og du ikke kan vente på full saksbehandling
Artikkelen er basert på barnelova av 8. april 1981, sist endret 25. april 2025 (ikr. 1. januar 2026).