Gjelder retten til tilrettelegging når det er barnet mitt som trenger det?
Ja, retten til tilrettelegging gjelder også når det er barnet ditt som trenger det. Eierseksjonsloven § 26 gir seksjonseieren rett til nødvendige tiltak på fellesarealene på grunn av nedsatt funksjonsevne hos seksjonseieren eller husstandsmedlemmene. Du må ha styrets samtykke, og styret kan bare nekte med saklig grunn. Ved delt bosted sier loven ikke noe, så forklar i søknaden hvor ofte barnet bor hos deg. I borettslag gjelder en tilsvarende regel for bruker av boligen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om husstanden
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneJa. Eierseksjonsloven § 26 gir seksjonseieren rett til å gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av «seksjonseierens eller husstandsmedlemmenes nedsatte funksjonsevne». Barnet ditt er husstandsmedlem hvis det bor hos deg. Du trenger altså ikke selv å ha nedsatt funksjonsevne for å få tilrettelegging.
Som for andre søknader trenger du styrets samtykke, og styret kan bare nekte hvis det foreligger en saklig grunn. Terskelen for å nekte er høy ifølge departementet. Paragrafen gir ingen aldersgrense, og barn står ikke svakere enn voksne. Det som teller, er at tiltaket er nødvendig.
Merk at loven ikke bruker ordet «barn». Den bruker «husstandsmedlemmene», og det dekker barn, ektefelle, samboer, foreldre og andre som faktisk bor sammen med deg. Hva som regnes som husstand utover det, er ikke definert i paragrafen.
Hva som regnes som nødvendig for et barn
For et barn med rullestol eller gangvansker er det de samme tiltakene som for voksne: rampe, døråpner, håndlister og fjernet dørterskel. Men barn har også behov som skiller seg fra voksnes. Et barn med nedsatt syn kan trenge kontrastmarkering på trappetrinn. Et barn med sansefølsomhet kan ha behov for å slippe kraftig lys eller høye lyder i trappeoppgangen. Hvor langt rettigheten rekker for slike tiltak, avgjøres av om tiltaket er «nødvendig» i den konkrete saken.
Behovet bør dokumenteres. Legeerklæring, epikrise eller en vurdering fra habiliteringstjenesten gjør det lettere å vise at tiltaket ikke er en bekvemmelighet. Beskriv også hvordan barnets hverdag er i dag: kan barnet komme seg ut og inn på egen hånd, eller må du bære det?
Når barnet bor halvparten av tiden hos deg
Delt bosted er et tilfelle loven ikke sier noe om. Har barnet fast bosted hos den andre forelderen og er hos deg annenhver uke, er det mindre klart om barnet er husstandsmedlem. Skriv i søknaden hvor ofte barnet bor hos deg, og hvorfor tilretteleggingen er nødvendig for at barnet skal kunne bo der. Det taler for et ja at barnet har eget rom og jevnlig opphold i boligen. Styret må vurdere saken konkret, og det er ingen automatisk avgrensning.
Gjelder det barnebarnet som besøker deg, nevøen eller en venn, er forholdet et annet. Besøkende er ikke husstandsmedlemmer, og § 26 gir ikke rett til tiltak på fellesarealene for dem.
rampe for en datter på åtte
Kristoffer Aasen og samboeren bor i en seksjon i andre etasje uten heis. Datteren Maja på åtte år har en muskelsykdom og bruker rullestol utenfor hjemmet. For å komme til inngangsdøren må hun bæres opp 14 trinn. Kristoffer sender søknad til styret om en løfteplattform i trappeoppgangen, og legger ved vurdering fra habiliteringstjenesten og tilbud på 168 000 kroner.
Styret svarer at søknaden gjelder et barn og ikke en seksjonseier, og avslår. Kristoffer viser til ordlyden i § 26 om husstandsmedlemmene. Han påpeker også at løfteplattformen er nødvendig for at Maja skal kunne komme seg ut. Styret trekker avslaget. Det som teller, er ikke hvem i husstanden som trenger tilretteleggingen, men at tiltaket er nødvendig.
Plassen i trappeoppgangen kunne vært en reell innvending. Hadde plattformen sperret rømningsveien, måtte styret vurdert om det var en saklig grunn, og Kristoffer måtte endret planen. Slik saken lå, ble den godkjent med vilkår om plassering. Kristoffer bærer selv kostnaden på 168 000 kroner, siden sameiet ikke har vedtatt å dekke noe.
Hva du bør ha med i søknaden
Skriv først hvem som trenger tilretteleggingen, og at personen bor i husstanden din. Beskriv deretter hva som hindrer barnet i dag, og hvilket tiltak du ber om. Legg ved dokumentasjon på behovet, en tegning eller skisse og et tilbud på kostnaden. Foreslå gjerne hvordan tiltaket kan fjernes igjen, selv om loven ikke krever det.
Er behovet midlertidig, for eksempel mens barnet kommer seg etter en operasjon, kan du si det i søknaden. Styret kan da lettere godta en enklere løsning som kan tas bort.
Hva gjelder i borettslag
I borettslag står regelen i borettslagsloven § 5-11 annet ledd. Der heter det at en andelseier kan gjennomføre tiltak som trengs på grunn av nedsatt funksjonsevne hos «ein brukar av bustaden», og godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn. Barnet ditt er bruker av boligen hvis det bor der. Ordene er litt annerledes enn i sameieloven, men resultatet er det samme for et barn som bor hos deg.
For nærmere forklaring om hvordan tilrettelegging fungerer i et sameie, kan du lese oversikten om seksjonseiere og styret.
Kort oppsummert
- Retten til tilrettelegging etter eierseksjonsloven § 26 gjelder også når det er barnet ditt som trenger det, fordi loven nevner husstandsmedlemmene.
- Du trenger styrets samtykke, og styret kan bare nekte med saklig grunn.
- Dokumenter behovet med legeerklæring eller vurdering fra helsetjenesten.
- Ved delt bosted er forholdet ikke avklart i loven, så forklar hvor mye barnet bor hos deg.
- I borettslag gjelder en tilsvarende regel for «bruker av bustaden» i borettslagsloven § 5-11.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.