Har jeg rett til å jobbe hjemmefra?

Ingen lov gir deg rett til hjemmekontor

Spørsmålet kommer ofte etter en jobbendring eller etter at en kollega har fått lov. Svaret er at det ikke finnes noen generell lovfestet rett til å jobbe hjemmefra. Hvor du skal arbeide, følger av arbeidsavtalen og av arbeidsgivers styringsrett (retten til å lede og fordele arbeidet). Vil du ha hjemmekontor, må det avtales med arbeidsgiver.

Det betyr ikke at arbeidsgiver kan gjøre hva som helst. Er ordningen først avtalt, kan arbeidsgiver som hovedregel ikke fjerne den ensidig uten en saklig prosess, og noen få grupper har et særlig vern. Det ser vi på lenger ned.

Arbeidsavtalen avgjør hvor du jobber

Etter arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav b skal arbeidsavtalen opplyse om arbeidsplassen. Finnes det ikke noen fast arbeidsplass, skal avtalen si at du jobber på forskjellige steder eller fritt kan bestemme arbeidsstedet, og oppgi arbeidsgivers adresse. Står det i avtalen at kontoret er arbeidsplassen din, er det her du skal være. Står det at du fritt kan velge arbeidssted, har du en rett som følger av avtalen.

Mange arbeidsplasser har i tillegg en hjemmekontorpolicy. Den kan gi deg rett til én eller to dager hjemme i uka. Har du fått en slik rett i avtalen eller i en vedtatt policy, kan arbeidsgiver ikke fjerne den uten videre. Har ordningen derimot bare vært en praktisk løsning, kan arbeidsgiver ofte endre den. Hvordan det slår ut når hjemmekontoret har vart lenge, står i hjemmekontor i to år.

Hva som gjelder når du først jobber hjemme

Når du har avtalt å jobbe hjemmefra, gjelder hjemmekontorforskriften (forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem). Etter § 2 skal det inngås en skriftlig avtale om hjemmearbeidet, i tillegg til arbeidsavtalen. Den skal minst si noe om:

• omfanget av hjemmearbeidet og arbeidstiden
• når du skal være tilgjengelig for arbeidsgiver
• hvor lenge avtalen varer, hvis den er midlertidig
• retten til å endre eller si opp hjemmearbeidsavtalen, og eventuell prøvetid
• eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr
• saksbehandling, taushetsplikt og oppbevaring av dokumenter

Forskriften gjelder ikke kortvarig eller sporadisk arbeid hjemme, med mindre du bare arbeider hjemme. En enkelt hjemmekontordag i blant utløser altså ikke kravet om skriftlig avtale. Etter § 3 skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig forsikre seg om at arbeidsforholdene er forsvarlige, og arbeidsgiver har ikke tilgang til hjemmet ditt uten særskilt avtale.

Har myndighetene pålagt eller anbefalt hjemmearbeid, for eksempel under en pandemi, kan arbeidsgiver gi skriftlig informasjon om dette i stedet for en avtale, etter å ha drøftet informasjonen med de tillitsvalgte. Det er et unntak fra hovedregelen om skriftlig avtale.

Unntak der du kan ha et sterkere krav

To situasjoner kan gi deg mer enn en vanlig ønskeliste.

Den første er sykdom og redusert arbeidsevne. Har du fått redusert arbeidsevne, skal arbeidsgiver etter § 4-6 så langt det er mulig sette inn tiltak slik at du kan beholde eller få et passende arbeid, og du skal fortrinnsvis kunne fortsette i det vanlige arbeidet, eventuelt etter tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden. Hjemmearbeid kan være et slikt tiltak, men loven nevner det ikke særskilt, og arbeidsgiver kan peke på driftsgrunner.

Den andre er funksjonsnedsettelse. Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 22 har arbeidstakere med funksjonsnedsettelse rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde, og kostnader og virksomhetens ressurser teller med. Hvordan avslag vurderes, står i avslag på tilrettelegging.

Et eksempel fra en regnskapsavdeling

Ingrid er regnskapsfører i et firma i Bergen og pendler 50 minutter hver vei. Hun har lest at kollegaen Samir får jobbe hjemmefra to dager i uka, og spør sjefen om det samme. Arbeidsavtalen hennes sier at arbeidsplassen er kontoret i Bergen, og policyen sier at hjemmekontor kan avtales «ved behov».

Sjefen sier nei, med begrunnelsen at hun er ny og trenger opplæring. Ingrid har ikke noe lovkrav på hjemmekontor, og sjefen har brukt styringsretten på en saklig måte. Hun foreslår da en prøveordning på én dag i uka etter seks måneder, og de skriver det ned. Da gjelder hjemmekontorforskriften § 2, og de to blir enige om arbeidstid, tilgjengelighet og at firmaet eier PC-en. Blir ordningen god, kan den senere utvides.

Hadde Ingrid hatt en funksjonsnedsettelse, og legen sagt at lange reiser forverrer den, kunne saken sett annerledes ut. Da måtte firmaet vurdere hjemmekontor som tilrettelegging etter § 22.

Slik ber du om hjemmekontor

Be om en ordning, ikke en rettighet. Beskriv hvilke dager du vil jobbe hjemme, og hvordan oppgavene dine kan løses derfra. Foreslå en prøveperiode. Nevn gjerne at andre i samme stilling har ordningen, hvis det stemmer. Få svaret skriftlig, og få avtalen på papir hvis du går over til jevnlig hjemmearbeid.

Kort oppsummert

• Det finnes ingen generell lovfestet rett til hjemmekontor. Arbeidsstedet følger av arbeidsavtalen og styringsretten.
• En rett til hjemmekontor kan altså bare komme fra avtalen, arbeidsplassens egne regler eller de særlige tilretteleggingsreglene.
• Når hjemmearbeid er avtalt, skal det inngås en skriftlig hjemmearbeidsavtale etter hjemmekontorforskriften § 2.
• Redusert arbeidsevne (§ 4-6) og funksjonsnedsettelse (likestillings- og diskrimineringsloven § 22) kan gi deg et sterkere krav om tilrettelegging.