Reise gruppesøksmål: hvem som kan gjøre det og hvordan

Steg 1: Sjekk at saken passer som gruppesøksmål

Før du skriver noe, må du vite om saken kan føres som gruppesøksmål. Tvisteloven § 35-2 stiller fire krav. Flere må ha krav eller forpliktelser på samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag. Kravene må kunne behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsreglene. Gruppeprosess må være den beste behandlingsmåten. Og det må finnes grunnlag for å utpeke en grupperepresentant.

Det er det første kravet som oftest avgjør. Har alle fått samme feil gebyr, eller har alle kjøpt samme mangelfulle produkt fra samme selger, er grunnlaget likt. Har hvert krav sin egen historie, passer ikke gruppeprosess.

Gruppemedlemmer kan bare være de som kunne reist eller sluttet seg til et ordinært søksmål for norske domstoler.

Steg 2: Avklar hvem som skal stå som saksøker

Etter § 35-3 første ledd kan gruppesøksmål reises av:

• enhver som fyller vilkårene for å være gruppemedlem hvis søksmålet fremmes, eller
• foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser, når søksmålet ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde.

Er du privatperson med et krav, kan du altså reise saken selv og be om at den føres som gruppesøksmål. Er du en av mange i samme situasjon, kan dere også la en forening gjøre det. Foreningen må ha en oppgave som passer til saken. En idrettsforening kan ikke reise gruppesøksmål om strømpriser, men en forbrukerorganisasjon kan.

Den som har reist saken, trenger ikke bli grupperepresentant. Retten utpeker representanten (§ 35-9 tredje ledd).

Steg 3: Velg riktig tingrett

Saken innledes ved stevning til en tingrett der en som kan være gruppemedlem, kunne ha reist et vanlig søksmål (§ 35-3 annet ledd). Er medlemmene bosatt flere steder, kan flere tingretter være aktuelle etter de vanlige reglene om verneting, og du må velge en av dem.

Steg 4: Skriv stevningen

Stevningen skal gi retten de opplysningene som er nødvendige for å vurdere om vilkårene for gruppesøksmål er oppfylt, og for å treffe avgjørelser etter § 35-4 annet ledd (§ 35-3 tredje ledd). I praksis betyr det at du må beskrive:

• hvem som kan tilhøre gruppen, og omtrent hvor mange de er
• hva som er felles for kravene, faktisk og rettslig
• hvorfor gruppeprosess er den beste måten å behandle dem på
• hvem du foreslår som grupperepresentant
• hvilken ramme du mener retten bør trekke opp for hvilke krav som omfattes

I tillegg må stevningen si om du ber om at gruppesøksmålet fremmes etter § 35-6 (med registrering) eller § 35-7 (uten registrering). Det siste krever at kravene enkeltvis er så små at et betydelig flertall ikke kan ventes å gå til sak alene, og at de ikke reiser spørsmål som krever individuell behandling.

Husk også de vanlige kravene til en stevning i tvisteloven, som påstand og begrunnelse. Gruppeprosessen kommer i tillegg til dem.

Steg 5: Grupperepresentant og prosessfullmektig

Gruppen må ha en grupperepresentant, og den utpekes av retten (§ 35-9 tredje ledd). Den som kan reise gruppesøksmål etter § 35-3 første ledd og er villig til det, kan være representant. Representanten må kunne ivareta gruppens interesser på en god måte og svare for gruppens mulige kostnadsansvar overfor motparten.

Gruppen skal ha en prosessfullmektig som er advokat. Retten kan i særlige tilfeller gjøre unntak (§ 35-9 fjerde ledd). Grupperepresentanten har krav på godtgjøring for sitt arbeid og dekning av utgiftene, inkludert prosessfullmektigens honorar, og det fastsettes av retten (§ 35-13).

Steg 6: Retten avgjør om saken fremmes

Etter § 35-4 skal retten så tidlig som mulig avgjøre om gruppesøksmålet skal fremmes eller avvises. Fremmes saken, beskriver retten rammen for hvilke krav som kan omfattes, avgjør om det skal skje med eller uten registrering, setter en frist for registrering hvis det er registrering, fastsetter et eventuelt maksimalt ansvar og eventuell forskuddsbetaling, og utpeker grupperepresentant. Avgjørelsen treffes som kjennelse.

Viser den videre behandlingen at det er klart uhensiktsmessig å føre saken som gruppeprosess, kan retten omgjøre eller endre avgjørelsen av eget tiltak. De som faller utenfor, kan innen én måned etter at avgjørelsen er rettskraftig kreve at retten fortsetter behandlingen av deres krav som individuelle søksmål.

Etter godkjenningen skal retten gjøre gruppesøksmålet kjent for dem som kan være med, med varsel om frist, kostnadsansvar og representantens fullmakt til å inngå forlik (§ 35-5).

Kort oppsummert

• Et gruppesøksmål kan reises av den som selv kunne være gruppemedlem, og av foreninger, stiftelser og offentlige organer innenfor sitt formål.
• Saken reises ved stevning til en tingrett der en som kan være medlem, kunne reist vanlig søksmål.
• Stevningen må gi retten opplysninger om vilkårene og si om du ber om registrering eller ikke.
• Retten utpeker grupperepresentant og avgjør tidlig om saken skal fremmes. Gruppen skal ha en prosessfullmektig som er advokat.
• Retten godkjenner saken og trekker opp rammen, og først da kan medlemmene registrere seg.

Se tvisteloven § 35-3 om hvem som kan reise saken og § 35-9 om representanten. Mer om temaet finner du i gruppesøksmål om byggefeil.