Rehabilitering av bad i forbindelse med rørfornying: hvem betaler hva?

Hva som er felles og hva som er ditt i badet

Utgangspunktet er forskjellen på felles installasjoner og det som hører til boligen. I et borettslag skal laget etter borettslagsloven § 5-17 holde ved like felles rør, ledninger og kanaler som går gjennom boligen. Andelseieren skal etter § 5-12 holde ved like blant annet rør, ledninger, inventar, utstyr og innvendige flater, med unntak for rør og ledninger bygd inn i bærende konstruksjoner.

Eierseksjonsloven følger samme prinsipp. Seksjonseieren vedlikeholder blant annet gulvbelegg, varmekabler, membran og sluk, men sameiet skifter ut sluket. Sameiet vedlikeholder felles installasjoner, også de som går gjennom boligen (§ 33).

Både i borettslag og sameie kan vedtektene fastsette noe annet. Sjekk dem først, for de overstyrer lovens hovedregler.

Rørfornying i badet: hvem betaler hva

Når laget skifter et felles stigerør eller avløpsrør som går gjennom badet, er det lagets arbeid, og laget betaler for selve rørarbeidet. Det omfatter røret, tilpasning av sjakten og jobben rørleggeren gjør. Du betaler ikke for det som er lagets plikt å vedlikeholde.

Det vanskelige er alt som ligger rundt. For å komme til røret må noen ofte rive fliser, membran, gulvvarme og kanskje en dusjvegg. Loven har ingen egen regel om hvem som bekoster dette. Departementet har i uttalelser om eierseksjonsloven lagt til grunn at sameiet må sette tilbake det som rives. I et borettslag er det naturlig å lese reglene på samme måte, men vedtektene eller en avtale mellom deg og laget kan gi en annen fordeling.

Membran, gulvvarme og sluk

I et sameie har seksjonseieren etter eierseksjonsloven § 32 ansvar for blant annet gulvbelegg, varmekabler, membran og sluk, men sameiet står for utskifting av sluk. Det gjelder også når sameiet må rive dem for å komme til felles rør. I et borettslag omfatter andelseierens plikt golvbelegg, vegg-, golv- og himlingsplater, inventar og utstyr (§ 5-12).

Ansvaret for vedlikeholdet av disse delene er altså ditt. Spørsmålet om hvem som betaler for at de settes tilbake etter at laget har revet dem, er et annet spørsmål, og det er det neste avsnitt handler om.

Hva som menes med reetablering

Reetablering betyr at laget setter tilbake det som ble revet, til en standard som svarer til det som var der. Hadde badet enkle fliser og en vanlig membran, får du det samme tilbake. Fikk du ny gulvvarme, glassvegg eller større dusjnisje, er det en oppgradering som du må dekke selv.

Har badet allerede en dårligere standard enn det som kan settes tilbake i dag, kan det oppstå uenighet om hva som er likt. Skriv ned standarden på badet og ta bilder før arbeidet starter.

Hvis du vil oppgradere samtidig

Mange benytter anledningen til å pusse opp badet når det likevel skal åpnes. Det er lov, men merkostnaden er din. Utgangspunktet er at du dekker forskjellen mellom det laget ville satt tilbake og det du faktisk bestiller. Be firmaet som utfører arbeidet om en oppdeling av regningen, slik at laget betaler sin del og du betaler din.

Du har selv ansvar for å vedlikeholde våtrommet slik at lekkasjer unngås. Bestill derfor oppgraderingen hos et firma som kan dokumentere arbeidet.

Avtal alt skriftlig før arbeidet starter

Før arbeidet begynner, bør du få en skriftlig beskrivelse fra styret av hva som blir revet, hva som blir satt tilbake og til hvilken standard. Få også klarhet i tidsplanen, hvor lenge badet ikke kan brukes og hvem som rydder.

Oppstår det uenighet etterpå, er det en stor fordel å kunne vise til en skriftlig avtale og bilder fra før arbeidet. Skader som oppstår under arbeidet, kan du melde til laget, og vedtektene og forsikringsvilkårene avgjør hva som dekkes.

Kort oppsummert

• Laget eller sameiet betaler for rørfornying på felles rør, også der rørene går gjennom badet.
• Departementet har lagt til grunn for sameier at det som rives, settes tilbake til tilsvarende standard.
• Oppgradering utover tidligere standard betaler eieren selv.
• Vedtektene og avtaler kan gi en annen fordeling enn lovens utgangspunkt.
• Få standarden, omfanget og fordelingen av kostnadene skriftlig før arbeidet starter.