Ja, men det er stor forskjell på kjøkken og bad. Å bytte ut et kjøkken er i utgangspunktet noe du kan gjøre mye av selv, så lenge du ikke flytter rør eller endrer bærende konstruksjoner. Å bytte bad er en helt annen sak: der bør du som hovedregel ikke gjøre jobben selv, fordi baderom er et våtrom med strenge krav til tetting og fagkyndig utførelse, og fordi feil kan koste deg både forsikringsdekning og et erstatningsansvar overfor naboen under.

Kjøkken: mye du kan gjøre selv

Et kjøkkenbytte som innebærer nye skap, benkeplate, fronter og hvitevarer på samme plassering som før, er normalt en type oppussing du kan gjøre helt uten styrets forhåndsgodkjenning, og du kan i stor grad gjøre jobben selv dersom du har praktisk erfaring. Dette inkluderer:

  • Montering av kjøkkeninnredning (skap, skuffer, benkeplate)
  • Tilkobling av hvitevarer til eksisterende strømuttak og vannuttak
  • Bytte av fronter, håndtak og belysning

Grensen går når du begynner å flytte på vann- og avløpspunkter, eller gjøre elektriske inngrep utover å koble til eksisterende, forskriftsmessige uttak. Da er du inne på et område som krever fagperson:

  • Rørleggerarbeid (flytting av vanninntak, avløp, oppkobling av oppvaskmaskin til nytt punkt) skal utføres av en rørlegger med nødvendig godkjenning, blant annet fordi feilaktig utført rørarbeid kan gi fuktskader og fordi forsikringsselskaper ofte krever fagmessig utførelse for å dekke eventuelle skader
  • Elektrisk arbeid utover å bytte en lampe i eksisterende uttak skal gjøres av en registrert elektroinstallatør — dette følger av offentligrettslige regler (elektroforskriftene), ikke bare borettslagets egne krav, og gjelder derfor uansett hvor du bor

Bad: hvorfor du bør la fagfolk gjøre jobben

Et baderom er bygget opp med et tettesjikt (membran) som skal hindre at vann trenger inn i konstruksjonen og videre til naboleiligheten under eller ved siden av. Dette tettesjiktet, og alt arbeidet rundt sluk, skjøter og gjennomføringer for rør, er regulert av en bransjestandard som ofte kalles våtromsnormen. Denne normen er ikke en lov i seg selv, men den definerer hva som regnes som faglig forsvarlig utførelse — og dette har stor praktisk betydning på to måter:

  1. Forsikring: Oppstår det en vannskade senere, vil forsikringsselskapet undersøke om arbeidet ble utført i tråd med våtromsnormen av kvalifiserte fagfolk. Er svaret nei, kan forsikringsutbetalingen bli redusert eller falle helt bort — noe som betyr at du kan sitte igjen med hele regningen for skaden selv, inkludert eventuelle skader hos naboen.
  2. Ansvar overfor borettslaget og naboer: Er det du (eller den som utførte arbeidet på dine vegne) som har gjort feil, er det du som andelseier som normalt blir økonomisk ansvarlig for følgeskadene, uavhengig av forsikringsoppgjøret.

Av denne grunn anbefales det sterkt — og mange borettslag krever det direkte i vedtektene eller som vilkår for godkjenning — at membran, sluk og rørarbeid på bad utføres av fagfolk med dokumentert våtromskompetanse (for eksempel gjennom en sertifiseringsordning for våtromsarbeid). Det du selv kan gjøre uten fagbrev er ofte begrenset til rent kosmetiske ting som å montere baderomsinnredning (skap, speil) som ikke berører tettesjiktet, forutsatt at dette gjøres etter at fagfolkene har fullført membran- og rørarbeidet.

Kjøkkenavtrekk og felles ventilasjon

Et punkt mange glemmer ved kjøkkenbytte, er avtrekket over komfyren. I mange borettslag er kjøkkenviften koblet til et felles ventilasjonssystem som går gjennom hele bygget, gjerne med felles sjakt fra kjeller til tak. Bytter du ut kjøkkenviften med en kraftigere modell, eller endrer du kanalføringen, kan dette påvirke trykkforholdene og lukt-/fuktavtrekket hos naboene i samme sjakt. Er kjøkkenet ditt tilkoblet et slikt fellessystem, bør du derfor sjekke med styret eller forretningsfører om viften du planlegger å installere er kompatibel med anlegget, selv om selve kjøkkenbyttet for øvrig ikke er søknadspliktig.

Søknad ved bad og kjøkken

Fordi baderomsarbeid nesten alltid berører sluk, rør eller tettesjikt, er dette som regel søknadspliktig hos styret. Kjøkken er søknadspliktig kun dersom du flytter rør, endrer bærende konstruksjoner, gjør vesentlige endringer i planløsningen, eller kobler deg til en felles ventilasjonsløsning på en måte som avviker fra det opprinnelige anlegget. Sørg for å inkludere i søknaden hvem som skal utføre bad-arbeidet og deres relevante kompetanse — dette er noe styret typisk vil be om dokumentasjon på. Det er også lurt å nevne om du monterer lekkasjevarsler eller automatisk vannstoppventil på badet, siden slikt utstyr reduserer skadeomfanget betydelig dersom noe likevel går galt, og enkelte forsikringsselskaper gir gunstigere vilkår når det er installert.

Eksempel

En andelseier ønsker å pusse opp badet og tenker at hun kan spare penger ved å legge flisene selv, siden hun har gjort det før i et annet hus. Membranen under flisene bør likevel legges av en sertifisert våtromsentreprenør — og i dette tilfellet velger hun å la et fagfirma stå for hele jobben, inkludert flislegging, nettopp for at hele arbeidet skal være dekket av firmaets ansvarsforsikring og dokumentert i tråd med våtromsnormen. To år senere oppstår det en lekkasje fra en tilstøtende gjennomføring — fordi arbeidet er dokumentert utført av fagfolk, dekker forsikringen skaden uten diskusjon. Hadde hun lagt membranen selv uten dokumentert kompetanse, er det langt fra sikkert at forsikringsselskapet ville dekket skaden i samme grad.

Oppsummert

Kjøkken kan du i stor grad bytte selv, så lenge rør og bæring er uendret. Bad bør du overlate til fagfolk med våtromskompetanse — ikke fordi loven nødvendigvis krever det i alle tilfeller, men fordi konsekvensene av feil er store, og fordi forsikringsdekningen din i praksis avhenger av at arbeidet er fagmessig utført.