Hva regnes som saklig grunn til å nekte meg ladepunkt?
Loven definerer ikke saklig grunn, men styret må ha en konkret grunn knyttet til din installasjon. Generell frykt for brann eller at andre kanskje vil lade senere, er normalt ikke nok. En reell, dokumentert begrensning i strømnettet eller en plassering som er farlig, kan derimot være saklig grunn. Ordet står i borettslagsloven § 5-11 a og eierseksjonsloven § 25 a.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier, og hva den ikke sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneBåde borettslagsloven § 5-11 a og eierseksjonsloven § 25 a bruker uttrykket «saklig grunn». Samtykke til ladepunkt kan bare nektes hvis det foreligger saklig grunn. Loven gir ingen oppramsing av hva som kvalifiserer, og lovforarbeidene har heller ikke noen definisjon eller eksempelliste.
Dermed må uttrykket forstås ut fra ordlyden og hensikten med regelen. Hensikten er å gi eiere som har elbil, en reell rett til å lade hjemme. Unntaket må derfor tolkes snevert. Styret kan ikke nekte fordi det ikke liker ideen, fordi andre ikke har elbil, eller fordi det er litt ekstra arbeid.
Kommunal- og distriktsdepartementet har uttalt at saklig grunn skal vurderes konkret. Grunnen må bygge på forhold ved selve installasjonen, arbeidet eller bruken av ladepunktet. Domstolene har siste ord i enkeltsaker.
Grunner som sjelden holder
Noen vanlige begrunnelser har liten vekt hver for seg.
Generell brannfare er den vanligste. Departementet har sagt at slik frykt normalt ikke er saklig grunn. Hvis styret vil bruke brann som grunn, må det dokumentere en reell fare ved den konkrete installasjonen.
At det finnes andre elbileiere som vil ha plass senere, er heller ikke en grunn til å nekte den første. Loven gir deg en rett nå. Styret kan sette vilkår om at installasjonen ikke stenger for senere utbygging, men ikke avvise deg fordi andre kan komme.
At sameiet eller laget kanskje vil bygge et felles anlegg en gang i framtiden, er også svakt. Hvis planen er konkret, vedtatt og i ferd med å bli gjennomført, er bildet et annet. En idé som ikke er behandlet av årsmøtet eller generalforsamlingen, gir styret lite å stå på.
Estetikk og ulempe for naboer gir normalt heller ikke grunnlag for avslag. Et ladepunkt på en vegg i en garasje er ikke en skade eller ulempe i lovens forstand.
Grunner som kan holde
Styret står sterkest når grunnen er teknisk og kan dokumenteres.
Er strømkapasiteten i bygget så liten at en lader til din plass ville overbelaste anlegget, kan det være saklig grunn. Da bør styret kunne vise til en vurdering fra en elektriker eller nettselskapet, ikke bare en antakelse.
Skal laderen henge på et sted som vil blokkere en rømningsvei, en brannslukker eller en tilkomst som andre må bruke, er det en konkret og reell innvending mot plasseringen. Ofte kan løsningen være å flytte laderen, og styret bør da si hvor den kan stå.
Hvis arbeidet innebærer inngrep i konstruksjonen, for eksempel boring i en bærende vegg eller gjennom en brannskille, må det kunne utføres forsvarlig. En installatør kan si noe om det.
For den som ikke har egen plass og krever at det settes opp et ladepunkt, bestemmer styret hvor det skal stå. Det er en selvstendig rett til å velge plassering, og den kan ikke brukes til å gjøre kravet illusorisk.
Hvordan et avslag bør se ut
Et avslag fra styret bør være skriftlig og konkret. Det bør si hva som er problemet, hvilken informasjon styret bygger på, og om det finnes en måte å løse det på.
Mangler avslaget en slik begrunnelse, kan du be om en. Du kan også tilby å dokumentere det som styret er bekymret for, for eksempel ved å la en elektriker vurdere tavlen.
Styret kan dessuten sette vilkår uten å nekte. Det kan kreve at installasjonen utføres av godkjent installatør, at strømmen måles separat, eller at laderen settes opp på et bestemt sted. Slike vilkår er ikke det samme som avslag, og de er ofte lettere å begrunne.
Hvem må bevise hva?
Siden samtykke bare kan nektes ved saklig grunn, er det styret som må kunne forklare hvorfor det sier nei. Du trenger ikke bevise at ladepunktet er trygt før styret har pekt på et konkret problem. Det gjør likevel saken enklere om du legger ved dokumentasjon fra en elektriker i søknaden, slik at de vanlige innvendingene faller bort på forhånd.
Hanne og garasjen i borettslaget
Hanne Berge bor i et borettslag med 40 andeler og har egen garasjeplass. Hun søker om ladepunkt. Styret avslår med begrunnelsen at «vi har hørt at ladere kan brenne».
Hanne svarer at generell brannfare ikke er nok, og at styret må peke på noe konkret ved hennes installasjon. Hun legger ved en uttalelse fra en elektriker som viser at tavlen har ledig kapasitet på 16 ampere, og at laderen har egen jordfeilbryter. Styret svarer at det likevel er usikkert på brannvernet, og ber om plassering et annet sted fordi laderen først var tenkt rett ved en nødutgang.
Hanne flytter laderen to meter. Da kommer samtykket. Avslaget om brann holdt ikke, men innvendingen mot plasseringen var konkret og kunne løses.
Kort oppsummert
- Saklig grunn er ikke definert i loven, men må vurderes konkret ut fra din installasjon.
- Generell brannfare er normalt ikke saklig grunn. Styret må dokumentere en reell fare.
- Dokumentert manglende strømkapasitet eller en plassering som blokkerer rømningsvei kan være saklig grunn.
- Styret kan sette vilkår om plassering, installatør og måling i stedet for å nekte.
- Be om skriftlig begrunnelse hvis du får avslag. Til sist er det domstolene som avgjør om det var saklig grunn til å nekte ladepunkt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.