Slik regner du ut om du er minstepensjonist

Hva «minstepensjonist» betyr

Loven bruker ikke ordet. Den sier at du som har lav eller ingen opptjening, får garantipensjon (født 1963 eller senere) eller pensjon etter minste pensjonsnivå med pensjonstillegg (født før 1963). I dagligtale er minstepensjonist den som får en slik oppfylling. Du kan lese mer om begrepene i hva garantipensjon og minstepensjon er.

Å være minstepensjonist betyr ikke at du får en helt fast sum. Beløpet avhenger av trygdetid og sats.

Trinn 1 til 3: fødselsår, trygdetid og sats

Er du født 1963 eller senere, regnes pensjonen etter kapittel 20, og du får garantipensjon. Er du født før 1954, regnes den etter de gamle reglene med pensjonstillegg. Født 1954 til 1962 får en blanding (§ 20-19).

Trinn 2: sjekk trygdetiden. Du må ha minst fem års trygdetid. Full minsteytelse krever 40 år, og kortere trygdetid gir tilsvarende mindre (§ 20-10). Se hvordan trygdetid regnes i spørsmålet om lønn og pensjonspoeng.

Trinn 3: finn satsen. Satsen avhenger av om du er enslig, eller bor med en partner som har pensjon, uføretrygd eller inntekt over 2 G.

Etter Nav er garantipensjonen fra 1. mai 2026 234 765 kroner (ordinær sats) eller 253 787 kroner (høy sats) i året, med full trygdetid. For født før 1963 er satsene for minste pensjonsnivå oppgitt per årskull på nav.no.

Trinn 4: Sammenlign med opptjeningen din (født 1963 eller senere)

Garantipensjonen blir utbetalt når 80 prosent av inntektspensjonen din er mindre enn garantipensjonsnivået (§ 20-11). Med full trygdetid:

• høy sats: inntektspensjon under rundt 317 000 kroner
• ordinær sats: inntektspensjon under rundt 293 000 kroner

Er du innenfor, får du noe garantipensjon. Har du kortere trygdetid, blir grensen lavere.

Trinn 5: minstenivået for deg født før 1963. I de gamle reglene sammenligner du grunnpensjon og tilleggspensjon (basispensjonen) med minste pensjonsnivå for din sats og ditt årskull (§ 19-8 og § 19-9). Er basispensjonen lavere, får du mellomlegget som pensjonstillegg. Er den høyere, får du ikke noe.

Eksempler fra nye og gamle regler

Kari er enslig, født 1964, og har full trygdetid. Hennes inntektspensjon er 150 000 kroner i året. Hun har høy sats, 253 787 kroner. Garantipensjonen er 253 787 minus 80 prosent av 150 000, altså 133 787 kroner. Samlet pensjon er 283 787 kroner. Kari er minstepensjonist i vanlig forstand.

Ola er enslig og født 1965. Han har full trygdetid og en inntektspensjon på 350 000 kroner. 80 prosent av det er 280 000, som er mer enn 253 787. Garantipensjonen er null. Ola er ikke minstepensjonist.

Daniel er født 1964, har 30 års trygdetid og lav opptjening. Han får et lavere garantipensjonsnivå enn de med full trygdetid. Garantipensjonen hans er derfor lavere, selv om han er minstepensjonist.

Arne er født 1957 og bor sammen med en ektefelle som har alderspensjon. Da har han lav sats. Nav oppgir lav sats for årskull 1957 til 224 425 kroner i året med full trygdetid (fra 1. mai 2026). Hans grunnpensjon og tilleggspensjon er til sammen 150 000 kroner.

Han mangler da omtrent 74 000 kroner opp til minste pensjonsnivå, og det får han som pensjonstillegg. Regnestykket er forenklet. Nav beregner det nøyaktig. Hadde ektefellen ikke hatt pensjon, ville satsen vært høyere.

Hva som kan endre svaret over tid

Svaret kan endre seg når du får en partner eller mister en, når partneren begynner å få pensjon, eller når du har inntektsgivende arbeid og tjener opp mer. Nav har en pensjonskalkulator på nav.no, der du kan se hva du får.

Satsene reguleres hvert år, og grensene i regnestykkene over flytter seg tilsvarende. Tallene her er satsene fra 1. mai 2026 og er hentet fra nav.no. Neste regulering endrer dem.

Livssituasjonen din endrer også svaret. Har du først høy sats som enslig, og så begynner partneren din å få alderspensjon, går du over til ordinær eller lav sats. Samtidig kan en partner som mister pensjon eller inntekt, gi deg høyere sats. Slike endringer er forklart i spørsmålet om garantipensjon og samboer.

Hva du gjør hvis du er under fem års trygdetid

Har du under fem års trygdetid, har du ikke rett til garantipensjon eller minste pensjonsnivå. Har du kort botid i Norge og lav pensjon fra 67 år, finnes en egen ytelse som heter supplerende stønad. Har du bodd eller jobbet i et annet EØS-land, kan de årene telle med for å nå fem år. Hvordan det virker, er forklart i artikkelen om EØS-år og trygdetid.

Kort oppsummert

• Minstepensjonist er et dagligord for den som får garantipensjon eller pensjonstillegg.
• Du trenger fødselsår, trygdetid, sivilstand og inntektspensjon for å regne ut om du er det.
• Født 1963 eller senere: garantipensjon utbetales når inntektspensjonen er under rundt 293 000 til 317 000 kroner, med full trygdetid.
• Født før 1963: sammenlign basispensjonen med minste pensjonsnivå.
• Kort trygdetid gir lavere nivå.