Kan jeg registrere meg som bosatt mens jeg venter på oppholdstillatelse?
Nei, trenger du oppholdstillatelse, kan du ikke registreres som bosatt i Folkeregisteret mens du venter. Folkeregisterloven § 4-2 fjerde ledd krever at tillatelsen er innvilget for minst seks måneder. Mens du venter, kan du i noen tilfeller ha d-nummer, for eksempel som asylsøker. Et d-nummer er ikke det samme som å være bosatt. Nordiske borgere, som ikke trenger tillatelse, følger hovedregelen om seks måneders opphold.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Regelen: tillatelsen må komme først
Lovteksten er tydelig. I folkeregisterloven § 4-2 fjerde ledd står det at en person som trenger oppholdstillatelse, ikke kan registreres som bosatt før det er innvilget oppholdstillatelse på minimum seks måneder. Det spiller ingen rolle hvor lenge du allerede har vært i Norge, eller hvor lang tid saksbehandlingen tar.
Bakgrunnen er at Folkeregisteret skal bygge på lovlig opphold. Etter § 4-1 og § 4-2 er et lovlig opphold på minst seks måneder det som gjør at du regnes som bosatt. Har du ikke tillatelse, har du heller ikke et lovlig grunnlag for bosetting, selv om du bor et sted hele tiden.
Etter utlendingsloven § 56 skal førstegangstillatelsen være gitt før innreise, med unntak av asylsøknader og enkelte andre tilfeller. De fleste som venter på en tillatelse, venter derfor utenfor Norge og kan uansett ikke være bosatt her.
Hva som gjelder når du er i Norge og venter
Noen er i Norge mens saken behandles. Det gjelder asylsøkere, og det gjelder personer som søker om fornyelse eller ny tillatelse mens de har en gyldig. Disse har ikke fått den nye tillatelsen ennå.
Etter utlendingsloven § 57 kan en søker som sannsynligvis får innvilget søknaden, gis en tillatelse som løper til vedtaket foreligger. Forskriften til folkeregisterloven sier at personer med slik tillatelse ikke regnes som bosatt i Norge. Det gjelder også tillatelser etter § 74 (vern mot utsendelse som eneste grunnlag) og tillatelse til russiske grensependlere. En tillatelse som løper bare mens saken behandles, gir altså ikke bosatt-status.
Har du allerede en tillatelse på mer enn seks måneder og venter på en ny, er du ofte registrert som bosatt på grunnlag av den du har. Utløper den uten at du får ny, skal du registreres som utflyttet når du ikke lenger har lovlig opphold. Utlendingsmyndighetene gir Folkeregisteret melding om det (§ 4-3).
D-nummer mens du venter
Et d-nummer er laget for de som må identifiseres i norske systemer uten å være bosatt. Forskriften nevner blant annet asylsøkere og personer med gyldig oppholdstillatelse. Det kan også gis til noen som er skatte- eller avgiftspliktige til Norge, eller som har forretningsforhold med et norsk finansforetak.
Du kan ikke bestille d-nummeret selv. Det rekvireres av en offentlig myndighet eller virksomhet som har behov for det, for eksempel utlendingsmyndighetene, og tildeles av skattekontoret. Rekvirenten sender kopi av pass eller tilsvarende. Er legitimasjon ikke tilgjengelig, kan utlendingsmyndighetene bekrefte det på rekvisisjonen.
D-nummeret er bygget som et fødselsnummer, men første siffer er lagt til fire. Det inaktiveres fem år etter tildeling. Har du bare d-nummer, er du ikke bosatt, og du får ikke alle de funksjonene et fødselsnummer gir. Hvilke tjenester som krever fødselsnummer, bestemmer hver tjeneste selv.
Joseph venter på svar på asylsøknaden
Joseph Okafor søker beskyttelse 12. januar. Utlendingsmyndighetene rekvirerer d-nummer til ham, og han får det av skattekontoret. I ti måneder bor han i et mottak. Hele tiden har han d-nummer, men er ikke registrert som bosatt. Han kan ikke be om å bli det, og det er heller ikke noe han trenger å søke om.
I november innvilges asylsøknaden, og han får en tillatelse på fem år. Nå oppfyller han vilkåret om minst seks måneders tillatelse. Utlendingsmyndighetene sender melding til Folkeregisteret om at han har fått oppholdstillatelse og hvilken status den har. Deretter registreres han som bosatt og får fødselsnummer. Er identiteten hans ikke kontrollert ved personlig fremmøte med pass eller tilsvarende, blir den registrert som «ikke kontrollert» (§ 3-2).
Samtidig sitter hans søster Mariam i Tyrkia og venter på svar på en søknad om familiegjenforening. Hun er ikke i Norge, har ikke fått tillatelse og kan ikke registreres. Reglene er de samme: først tillatelse, så registrering.
Hva du kan gjøre mens du venter
Ligger det feil i opplysningene som er registrert om deg mens du venter, kan de rettes. Folkeregisteret skal rette registreringer når det foreligger en åpenbar registreringsfeil eller dokumentasjon som gir sannsynlighetsovervekt for at de nye opplysningene er riktige (§ 9-2). For personer som utlendingsmyndighetene rekvirerer d-nummer til, kan navn, fødselsdato, fødested og statsborgerskap bare endres etter melding fra utlendingsmyndighetene.
Trenger du en bestemt tjeneste og får beskjed om at du må ha fødselsnummer, kan du spørre tjenesten om d-nummeret kan brukes. Det avgjør hver virksomhet selv.
Når tillatelsen er gitt og du er kommet til Norge, skal du ellers følge den vanlige regelen: møt personlig på skattekontoret innen åtte dager etter ankomsten og vis pass eller tilsvarende legitimasjon (§ 6-2).
Kort oppsummert
- Trenger du oppholdstillatelse, kan du ikke registreres som bosatt før en tillatelse på minst seks måneder er innvilget.
- Tillatelse etter utlendingsloven § 57 mens søknaden behandles, gir ikke bosatt-status.
- Mens du venter, kan du ha d-nummer, for eksempel som asylsøker. Du bestiller det ikke selv.
- Når tillatelsen er innvilget, sender utlendingsmyndighetene melding til Folkeregisteret, og du kan registreres som bosatt.
- Nordiske borgere trenger ikke tillatelse og registreres etter hovedregelen om seks måneders lovlig opphold.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.