§ 57. Midlertidig tillatelse mens søknaden behandles

Behandlingen av en søknad kan ta tid. Paragrafen gir en mulighet til å få en midlertidig tillatelse som varer til vedtaket foreligger. Vilkåret er at det er sannsynlig at søknaden blir innvilget. Du må be om tillatelsen, og myndighetene kan gi den, men er ikke pliktige til det. Ordningen gjelder ikke for søknader etter kapittel 4.

Tillatelsen har egne begrensninger. Den danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse (opphold uten tidsbegrensning), så tiden regnes ikke med når du senere søker permanent opphold. Paragrafen viser videre til § 60 tredje ledd bokstav a til c. Ifølge § 60 tredje ledd gir en vanlig tillatelse rett til opphold i hele riket, rett til å arbeide og adgang til gjentatte innreiser. Disse tre gjelder altså tilsvarende her, mens grunnlaget for permanent opphold, som er den fjerde delen av oppramsingen der, er holdt utenfor. Vedtak om en slik tillatelse er dessuten unntatt fra forvaltningslovens kapittel IV til VI, som ellers regulerer saksbehandling, vedtak og klage. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift. Eksempel: en søker har sendt inn en godt dokumentert søknad, og det er sannsynlig at den vil bli innvilget. Søkeren kan be om en midlertidig tillatelse og får da lovlig opphold til vedtaket kommer.

Paragrafen må leses med naboene i kapittel 7. Paragraf 56 setter hovedregelen om at første tillatelse skal være gitt før innreise, og § 57 er en praktisk mulighet innenfor systemet. Paragraf 58 stiller krav til underhold og bolig, § 59 gir grunnlag for å nekte på bakgrunn av vandel, og § 60 regulerer varigheten av vanlige tillatelser. Paragraf 61 gjelder fornyelse og § 62 permanent tillatelse. Hvem som må ha tillatelse for å arbeide eller bo i landet, står i § 55.