Ba om redegjørelse for konkurranseklausulen – ingen svar på fire uker

Fire uker med stillhet fra HR

Henning jobber som teknisk selger i et mellomstort industriselskap. Han fikk napp fra en direkte konkurrent, og husket at kontrakten hans inneholdt en konkurranseklausul. I stedet for å gjette skrev han en kort e-post til HR-avdelingen og ba om skriftlig bekreftelse på om klausulen ville bli gjort gjeldende dersom han sluttet. Det er nå gått fire uker og tre dager, og han har ikke fått annet enn en automatisk «vi har mottatt henvendelsen din»-kvittering tilbake.

Mange i samme situasjon ville tolket stillheten som at arbeidsgiveren ikke bryr seg, eller rett og slett har glemt det hele. For Henning er stillheten faktisk gode nyheter, forutsatt at han kan dokumentere nøyaktig når kravet faktisk ble sendt.

Loven krever et aktivt svar, ikke bare mottak av en e-post

Redegjørelse konkurranseklausul er noe arbeidsgiveren plikter å gi skriftlig, ikke noe arbeidstakeren må presse fram gjennom stadige purringer. Ber arbeidstakeren om det, eller senest når arbeidsforholdet tar slutt, skal arbeidsgiveren av eget tiltak opplyse skriftlig om klausulen vil bli gjort gjeldende. Svaret skal komme innen fire uker etter at kravet er mottatt. En automatisk kvittering fra et sakssystem er ikke det samme som et svar på selve spørsmålet Henning faktisk stilte.

Poenget med fristen er å hindre at arbeidstakere blir hengende i uvisshet mens de vurderer et jobbskifte. Uten en klar tidsgrense kunne arbeidsgivere i praksis latt ansatte sveve i et slags juridisk mellomrom, der klausulen verken var bekreftet eller avkreftet, helt til det passet arbeidsgiveren best å avgjøre saken.

Hva som skjer når fristen løper ut uten svar

Passerer fristen uten et skriftlig svar fra arbeidsgiveren, mister arbeidsgiveren normalt adgangen til å gjøre klausulen gjeldende i etterkant. Henning trenger ikke selv å true med søksmål eller sende nye purringer for at dette skal inntre – konsekvensen følger rett og slett av at fristen er passert. Ansvaret for å overholde fristen ligger hos arbeidsgiveren, ikke hos Henning.

Dette er en av de mest tallfestede reglene i hele kapittel 14 A, nettopp fordi den ikke er overlatt til skjønn slik selve behovsvurderingen ofte er. Enten har arbeidsgiveren svart skriftlig innen fire uker, eller så har vedkommende ikke gjort det, og da er saken i praksis avgjort.

Noen arbeidsgivere argumenterer i etterkant med at de «egentlig» svarte muntlig i et møte innenfor fristen. Det holder som hovedregel ikke. Kravet er skriftlighet, nettopp fordi et muntlig utsagn i en korridor er umulig å bevise i etterkant, og fordi loven vil ha et klart, daterbart tidspunkt å regne fristen fra. Husker Henning et muntlig møte der temaet kom opp, bør han selv sende en oppsummering skriftlig og be om bekreftelse, i stedet for å stole på at et upresist minne fra et møte holder som svar fra arbeidsgiverens side.

Dokumentasjonen som gjør Henning trygg

Det eneste Henning virkelig trenger å ha i orden, er bevis for når kravet ble sendt. En e-post med tidsstempel holder godt, særlig hvis den er sendt til en adresse han vet blir lest, som nærmeste leder eller HR-avdelingen direkte, og ikke en generisk kundeservicepostkasse. Har han ringt i stedet for å skrive, bør han følge opp den muntlige samtalen med en kort e-post samme dag, der han oppsummerer hva som ble sagt og når kravet ble fremsatt.

Skulle arbeidsgiveren likevel dukke opp seks uker senere med en sen skriftlig bekreftelse, er hovedregelen at den kommer for sent til å redde klausulen. Henning bør i så fall svare skriftlig at fristen allerede er oversittet, i stedet for å late som om saken fortsatt står åpen.

Kalenderen er den beste vennen hans her. Han bør notere ned dato for henvendelsen, dato for den automatiske kvitteringen og datoen fire uker fram i tid, gjerne rett i kalenderappen med en påminnelse. Skjer det noe fra arbeidsgiveren etter den datoen, vet han umiddelbart at det er for sent, uten å måtte regne baklengs i en travel uke der han uansett har nok å tenke på.

Hva Henning bør gjøre nå, konkret

Henning bør skrive en kort oppsummering, gjerne til arbeidsgiveren selv, der han viser til datoen kravet ble sendt og konstaterer at fire uker er passert uten svar. Han trenger ikke true eller dramatisere noe, bare vise til datoene i saken. Vurderer han fortsatt å bytte jobb, kan han med rimelig trygghet legge til grunn at klausulen ikke lenger kan håndheves, men han bør ta vare på hele e-postkorrespondansen i tilfelle spørsmålet dukker opp igjen senere. Er selve formuleringen i klausulen uklar utover fristspørsmålet, kan konkurranseklausul-verktøyet hjelpe ham å lese resten av kontrakten, og sluttavtale-malen er nyttig hvis den nye arbeidsgiveren ber om en skriftlig bekreftelse på at han står fritt til å tiltre.

Kort oppsummert

• Redegjørelse konkurranseklausul skal gis skriftlig, senest fire uker etter at arbeidstakeren har krevd det.
• Svarer ikke arbeidsgiveren skriftlig innen fristen, faller normalt retten til å håndheve klausulen bort.
• En automatisk mottakskvittering er ikke det samme som et skriftlig svar på selve spørsmålet.
• Ta vare på datoen kravet ble sendt, det er dokumentasjonen som avgjør om fristen faktisk er oversittet.
• Kommer et sent svar først etter fristen, kan det som hovedregel avvises med henvisning til datoene.