Når politiet ikke gjør noe med netthets: dette kan du gjøre
Gjør ikke politiet noe med netthets-saken din, fordi den er henlagt, har du flere veier videre. Du kan klage på henleggelsen til nærmeste overordnede påtalemyndighet, vanligvis statsadvokaten, innen tre uker etter at du fikk beskjed. Dukker det opp nye bevis, kan saken tas opp på nytt. Og uavhengig av straffesaken kan du kreve erstatning eller oppreisning fra den som står bak, i et sivilt krav. Det første du bør gjøre, er å finne ut hvorfor saken ble henlagt, for begrunnelsen avgjør hva som er best å gjøre videre.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når politiet ikke gjør noe med netthets: hvorfor saker henlegges
Etter straffeprosessloven § 62 a skal saken henlegges når straffansvar ikke kan gjøres gjeldende av rettslige eller bevismessige grunner. Det betyr to ting: enten er det som skjedde ikke straffbart, eller så kan ikke politiet bevise hvem som gjorde det eller hva som skjedde.
Saken kan også henlegges når forfølgning ikke er i det offentliges interesse, blant annet fordi forholdet er bagatellmessig eller fordi saksbehandlingen og kostnadene ikke står i rimelig forhold til sakens betydning.
I netthetssaker er årsakene ofte at avsenderen er anonym og ikke lar seg identifisere, at en enkelt melding ikke er nok til å nå opp til straffbarhet, eller at bevisene er mangelfulle. Forskjellen mellom «ikke straffbart», «ikke bevist» og «ikke prioritert» er viktig, fordi den styrer hva du kan gjøre. Se også henlagt: bevisets stilling og forskjellen.
Klag til statsadvokaten
Straffeprosessloven § 59 a lister henleggelse blant vedtakene som kan påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet. Klageretten har blant andre den som vedtaket retter seg mot og andre med rettslig klageinteresse. Den som har anmeldt en sak der vedkommende selv er den krenkede, vil normalt ha slik klageinteresse.
Fristen er tre uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaket kom frem til deg. Har du ikke fått beskjed, løper fristen fra du fikk eller burde skaffet deg kjennskap til vedtaket.
Klageinstansens vedtak kan ikke påklages videre. Du får altså én runde, og derfor bør klagen være ordentlig. Mer om fremgangsmåten står i klage til statsadvokaten etter henleggelse.
Dette bør klagen inneholde
En god klage svarer på begrunnelsen i henleggelsen. Hvis politiet skriver at det ikke er bevis for hvem som sto bak, kan du peke på opplysninger som kan identifisere personen. Hvis de skriver at ytringene ikke var straffbare, forklarer du hvorfor mønsteret og sammenhengen gjør dem til hensynsløs atferd etter straffeloven § 266, og ikke bare enkeltstående kommentarer.
Legg ved det du har, strukturert i tidsrekkefølge:
- en kort oversikt over alle meldingene, med dato og avsender
- skjermbilder som viser hele innholdet
- opplysninger om hvordan det har rammet deg
- nye opplysninger siden anmeldelsen, for eksempel flere meldinger
Det hjelper å være saklig og konkret. Skriv hva du ber om: at henleggelsen oppheves og at saken etterforskes videre.
Nye bevis kan åpne saken igjen
Er saken henlagt på grunn av bevisets stilling, kan den tas opp på nytt dersom det senere oppdages bevis av vekt, jf. straffeprosessloven § 74. Det kan være nye meldinger, en identifisert avsender eller vitner som kommer til.
Du kan altså sende tilleggsbevis til politiet også uten å klage. Skriv at du ber om at saken åpnes på nytt, og legg ved det nye.
Zainab og den anonyme kontoen
Zainab Karimi får 22 meldinger fra en anonym konto over tre måneder. De sier at hun burde «holde kjeft» og at «noen vet hvor du jobber». Hun anmelder. Politiet henlegger fordi de ikke har kunnet identifisere avsenderen.
Etter ti dager kommer en melding fra samme konto: «Hei Zainab, hyggelig tur i går.» Hun innser at avsenderen har sett henne. Hun kontakter politiet med de nye meldingene og ber om at saken åpnes på nytt, og hun sender en klage til statsadvokaten dagen før klagefristen på tre uker går ut.
I klagen beskriver hun at meldingene har vedvart etter anmeldelsen og at den siste viser at avsenderen følger med på hvor hun er. Hvilke etterforskingsskritt som er mulig, avgjør politiet.
Beskyttelse mens du venter
En henlagt sak betyr ikke at du står uten vern. Hvis plagingen fortsetter, kan du anmelde nye hendelser. Er du redd for personen, kan politiet vurdere besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, som krever grunn til å tro at personen ellers vil forfølge deg eller krenke freden din. Meld også innholdet til plattformen, men sikre det først. Fortsetter du å lagre alt, har du materialet klart hvis saken åpnes igjen.
Sivilt krav mot den som står bak
En henleggelse stopper ikke et erstatningskrav. Etter skadeserstatningsloven § 3-5 kan den som forsettlig eller grovt uaktsomt har voldt skade på person eller tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3, pålegges å betale oppreisning. Og § 3-6 gjelder uaktsom krenkelse av privatlivets fred. Kravet må rettes mot en identifisert person, og du må kunne dokumentere det som har skjedd. Se erstatning for sjikane på sosiale medier for hvordan et slikt krav bygges.
Kort oppsummert
- Finn ut hvorfor saken er henlagt: ikke straffbart, ikke bevist eller ikke prioritert.
- Du kan klage til nærmeste overordnede påtalemyndighet innen tre uker fra du fikk beskjed. Vedtaket i klagesaken kan ikke påklages.
- Nye bevis av vekt kan føre til at saken tas opp igjen, selv om den er henlagt på grunn av bevisets stilling.
- Du kan sende tilleggsbevis og be om at saken åpnes på nytt.
- Du kan kreve erstatning eller oppreisning fra den som står bak, selv om straffesaken er henlagt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.