Pleie av en syk forelder mot betaling: skatt for begge parter

Pleiebetaling er lønn for den som pleier

Lønn og annen godtgjørelse for arbeid i og utenfor tjenesteforhold er skattepliktig inntekt (skatteloven § 5-10). Pleier du faren eller moren din mot betaling, er det arbeid du får vederlag for. At betalingen kommer fra familie, gjør den ikke skattefri. Du skal føre den i skattemeldingen din og betale skatt og trygdeavgift av den som av annen lønn.

Det er betalingen som er vederlag for arbeid som er skattepliktig. En gave uten sammenheng med noen arbeidsinnsats er det ikke. Skillet går etter hva pengene dekker, ikke etter hvem som betaler. Avtaler dere en fast sum for timer eller dager, er det lønn.

Den som betaler, har arbeidsgiverlignende plikter

Betaler du for pleie, er du den som utbetaler lønn. Det gir plikter selv om du er en privatperson. Utbetaleren skal melde inn lønn til skattemyndighetene månedlig i a-meldingen (skatteforvaltningsloven § 7-2). Forskriften til skatteforvaltningsloven har to beløpsgrenser:

• 2 000 kroner i samlet lønn til samme person i kalenderåret, som hovedregel
• 6 000 kroner når utbetalingene bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig

Overstiger lønnen grensen, skal hele beløpet meldes. Betaler en forelder selv for hjelp i eget hjem, er det 6 000-kronersgrensen som gjelder. Betaler et søsken for pleie som skjer hjemme hos moren, er det ikke betalerens eget hjem, og da er grensen 2 000 kroner.

Utbetaleren har også plikt til å trekke skatt etter skattekortet til den som pleier (skattebetalingsloven § 5-4). Den som pleier, bør ta kontakt med skattekontoret hvis skattekortet ikke passer, for eksempel fordi inntekten er liten.

Arbeidsgiveravgift: fritak opp til 60 000 kroner

Arbeidsgiveravgift beregnes av lønn som må innrapporteres. Plikten gjelder selv om beløpet er så lavt at det slipper rapportering. Etter folketrygdloven § 23-2 skal det likevel ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig når lønnen ikke gir fradragsrett for arbeidsgiveren og arbeidet ikke er en del av arbeidstakerens næring. Fritaket gjelder bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger 60 000 kroner i inntektsåret. Går lønnen over, må avgift betales. Hvor høy avgiften er, avhenger av hvor betaleren bor, fordi satsen er geografisk differensiert.

Unntaket om privat pass av barn under 12 år gjelder ikke for pleie av voksne. Hvordan fritaket virker når pleien skjer i en annen enn betalerens bolig, sier ordlyden ikke tydelig.

Ingen fradrag for den som betaler

Du får ikke trekke fra det du betaler for å pleie en forelder. Skatteloven gir fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, men ikke for private kostnader for skattyteren eller familien (skatteloven § 6-1). Betaler du lønnen av din egen inntekt, er det derfor en privat utgift uten skattefordel. Det samme gjelder når en forelder betaler fra egen pensjon.

Når du ikke vil bli arbeidsgiver

Mange vegrer seg for at pleie i familien skal bli en lønnssak. Loven har ingen særregel som gjør pleie av egen forelder skattefri eller fritar fra rapportering. Det er likevel færre krav enn mange tror, for beløpene under grensene gir ingen rapportering.

Skal betalingen være lønn, bør dere skrive ned en enkel avtale om timer, sats og hva som dekkes, og ta vare på kvitteringer for utbetalingene. Det gjør rapporteringen og skattemeldingen enklere for begge.

Kort oppsummert

• Betaling for pleie av en forelder er lønn for den som pleier, og den er skattepliktig (§ 5-10).
• Den som betaler, skal melde inn lønnen når den går over 2 000 kroner i året, eller 6 000 kroner hvis arbeidet gjelder betalerens eget hjem.
• Betaleren trekker skatt etter skattekortet og får ingen fradrag.
• Arbeidsgiveravgift slipper du opp til 60 000 kroner i lønn fra husholdningen i året.
• Den som pleier, må føre inntekten i skattemeldingen, også når den ikke er innrapportert.