Kan jeg plante og gjerde inn hagen utenfor seksjonen min?

Første spørsmål: hører hagen til seksjonen din?

Alt avhenger av om arealet utenfor døren er en del av bruksenheten din eller av fellesarealet. Eierseksjonsloven § 4 definerer fellesareal som de delene av eiendommen som ikke inngår i bruksenhetene. En bruksenhet kan også omfatte tilleggsdeler, for eksempel en avgrenset terrasse eller et utvendig område som er tegnet inn som en del av seksjonen.

Se i seksjoneringsvedtaket og på tegningene som følger skjøtet. Er hageflekken markert som en del av din seksjon, er det din egen eiendom, og du kan plante og gjerde etter eget ønske innenfor de ordensreglene og kommunale reglene som gjelder. Er den ikke markert, eller ligger den utenfor en strek, er den fellesareal. Det gjelder selv om du i årevis har vært den eneste som bruker den.

Det er sameiet, ikke eieren av den nærmeste seksjonen, som etter § 33 skal holde fellesarealene ved like. Den plikten følger eierskapet.

Hva du kan gjøre på fellesarealet uten å spørre

Hovedregelen i § 25 første ledd gir deg rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til eller vanligvis brukes til, og til annet som passer med tiden og forholdene. Det er rom for å sette ut noen potter ved inngangsdøren, ha en liten benk eller lade barna leke på plenen. Det tar ikke arealet fra andre.

Bruken må ikke påføre andre eiere skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte. Det er en grense også for det som virker uskyldig. En bred blomsterrabatt som fyller hele plenen, gjør det vanskelig for naboene å bruke den.

Planting i bakken ligger i en gråsone. Et par stauder langs veggen er trolig stell av vanlig art. Et nytt bed på flere kvadratmeter, trær eller en hekk gjør arealet annerledes og er noe styret bør godkjenne på forhånd. Styret kan etter § 58 ta de beslutningene som årsmøtet kunne tatt med vanlig flertall, så mindre endringer kan ofte avgjøres der.

Kan du gjerde inn hagen i sameiet?

Et gjerde sier til alle andre at området er ditt. Det er nettopp det loven kaller enerett. Enerett til en del av fellesarealene kan etter § 25 bare gis i vedtektene, i boligsameier i inntil tretti år, og med samtykke fra den som får eneretten. Vedtektene endres av årsmøtet med minst to tredjedeler av de avgitte stemmene.

Setter du opp et gjerde uten et slikt vedtak, bruker du fellesarealet på en måte loven ikke gir deg rett til. Styret har da grunnlag for å kreve at du fjerner gjerdet. Det samme gjelder trær og høye hekker som skygger for naboene eller stenger gjennomgang.

I tillegg kommer reglene i plan- og bygningsloven. Innhegning mot veg er søknadspliktig etter § 20-1, og kommunale planer kan sette egne krav. Se når du må søke om å sette opp gjerde før du bestiller materiell.

Hvis du heller vil forbedre fellesarealet for alle

Er du ikke ute etter enerett, men vil gjøre fellesarealet bedre for alle, kan du be styret ta saken videre eller kreve den behandlet på årsmøtet. Tiltak som ikke koster mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, kan etter § 50 vedtas med vanlig flertall hvis de har sammenheng med bo- eller bruksinteressene. Et felles blomsterbed eller et nytt bord kan være et slikt tiltak.

Vil du ha eksklusiv bruk, er bruksrett til hage og terrasse et eget tema, og det finnes en egen forklaring av hva eksklusiv bruksrett til fellesareal innebærer.

Kort oppsummert

• Du kan ikke gjerde inn hagen utenfor seksjonen din hvis den er fellesareal, uten at vedtektene gir deg enerett til området.
• Er hagen en del av din bruksenhet, kan du i utgangspunktet plante og gjerde selv.
• Små tiltak som potter og et lite bed kan styret godta som vanlig bruk, men spør før du planter mer.
• Enerett til fellesareal kan i boligsameier vare i inntil tretti år og krever to tredjedeler av stemmene på årsmøtet og samtykke fra den som får retten.
• Gjerder kan i tillegg være søknadspliktige hos kommunen.