Planmøtet i en sivil sak: hva som skjer og hva du bør forberede
Etter at tilsvaret er inngitt, skal retten drøfte en plan for saken med partene. Møtet kalles ofte planmøte og kan holdes som fjernmøte. Der avklares frister, bevisføring, mulig mekling og tidspunkt for hovedforhandlingen. Det står i tvisteloven § 9-4. Forbered deg ved å ha oversikt over vitner, bevis, datoer du ikke kan og om du vil forsøke mekling.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva et planmøte er
Loven bruker ikke ordet planmøte, men kaller det drøfting av plan for den videre behandlingen. I praksis er det et kort møte mellom dommeren og partene, ofte over video, hvor saken legges opp fram til hovedforhandlingen.
Bakgrunnen er tvisteloven § 9-4 første ledd: Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling. Straks tilsvaret er inngitt, skal retten legge opp en plan etter å ha drøftet den med partene (annet ledd). Du blir altså hørt før noe bestemmes.
Når det holdes og hvordan
Planmøtet skal holdes i rettsmøte, som kan være et fjernmøte (tredje ledd). Du får innkalling med tid og lenke eller adresse. Er saken enkel, eller framdriften tilsier det, kan retten i stedet be om skriftlig uttalelse fra partene eller få avklaringen på annen måte.
Mener retten at mekling bør forsøkes straks, kan drøftingen vente til meklingen er forsøkt (fjerde ledd).
Har retten bestemt at tilsvaret skal gis muntlig i rettsmøte etter § 9-5, drøftes planen i det samme møtet: «Plan for den videre behandling av saken drøftes og fastsettes etter reglene i § 9-4.»
Hva retten tar opp
Annet ledd lister de temaene retten skal ta stilling til, blant annet:
- om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte
- om saken bør behandles etter særlige regler
- om det skal holdes flere rettsmøter før hovedforhandlingen
- om det skal inngis skriftlige innlegg
- om saken bør deles opp
- gjennomgang av bevisføringen: befaring, framleggelse av bevis, sakkyndig, og om bevisføringen bør begrenses ut fra proporsjonalitet
- om sluttinnlegg skal inngis
- berammelse av hovedforhandling
- om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere
Du trenger ikke ha en mening om alle punktene. Retten skal ta dem opp, og du kan svare «det vet jeg ikke» eller «det har jeg ikke tenkt på».
Hva du bør forberede
Skriv ned fem ting før møtet:
- Hvilke bevis du skal føre, og hvilke du fortsatt mangler.
- Vitnene dine, med navn og hva hver kan forklare, og hvor lang tid de trenger.
- Datoer du ikke kan møte, for eksempel ferie eller jobbreise, med konkrete dato.
- Om du vil forsøke mekling, og om du har noe du kan gi etter på.
- Om du mener det trengs en sakkyndig, for eksempel en takstmann, og hvem.
Ha dokumentene dine på skjermen eller i en mappe ved siden av deg. Forstår du ikke et begrep, spør dommeren.
Hva du bør si, og hva du bør unngå
Vær konkret om hva du trenger. «Jeg har ikke mulighet til å møte 3.–7. november fordi jeg er på sykehus for operasjon» er en bedre opplysning enn «jeg har det travelt».
Ikke bruk møtet til å argumentere for hele saken. Det er ikke stedet for å vise hvor galt motparten tar. Dommeren vil ha oversikt over hva som skal ordnes, ikke gjenta tilsvaret.
Hvis du ikke kan møte
Har du gyldig fravær, for eksempel sykdom, skal du straks gi retten melding (§ 13-4 fjerde ledd). Du kan kreve at møtet omberammes (§ 16-2 første ledd). Vær oppmerksom på at retten ved andre rettsmøter enn sluttbehandling kan bestemme at fravær regnes som fravær i saken hvis det er særlig viktig at partene deltar (§ 16-8 annet ledd). Tar du ikke kontakt, kan du risikere at planen settes uten deg.
Hva skjer etter møtet
Retten fastsetter planen med frister og beslutninger. Den sendes til partene, og fristene gjelder for deg. Går du glipp av en frist, risikerer du at bevis eller innlegg ikke blir tatt med. Står noe i planen du ikke kan leve med, si fra til retten så snart du ser det, og forklar hvorfor. Retten kan justere planen underveis hvis det kommer opp noe nytt.
Den viktigste datoen i planen er hovedforhandlingen. Loven sier at den bare kan settes senere enn seks måneder etter at stevningen ble inngitt hvis særlige grunner gjør det nødvendig.
Elin og leverandøren
Elin er saksøkt for 95 000 kroner av en leverandør av kjøkkeninnredning. Planmøtet er satt til torsdag klokken 10.00 over video, 30 minutter. Forut har hun skrevet seg en liste: tre dokumenter, to vitner (snekkeren som monterte og en nabo som så at vegger ble skadet), og datoene 14.–18. april som hun ikke kan.
I møtet spør dommeren om partene vil prøve rettsmekling. Elin sier ja. Leverandørens fullmektig vil ikke. Dommeren avgjør å vente med mekling, og fastsetter at begge skal sende liste over vitner innen 20. mars og at saksforberedelsen avsluttes i mai. Hovedforhandlingen settes til to dager i juni, og Elins vitner får en dato hver. Møtet tar 25 minutter.
Kort oppsummert
- Etter tilsvaret skal retten drøfte en plan for saken med partene (tvisteloven § 9-4 annet ledd). Møtet kalles ofte planmøte.
- Det holdes i rettsmøte, som kan være fjernmøte, eller retten tar skriftlige uttalelser.
- Temaene er blant annet mekling, bevis, sluttinnlegg og når hovedforhandlingen skal være.
- Forbered bevis, vitner, datoer du ikke kan og om du vil ha mekling.
- Planen med frister blir fastsatt av retten, og fristene gjelder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.