§ 52. Utbetaling når vergemålet tar slutt

Vergemålsloven·LOV-2010-03-26-9

Kort oppsummert

Ved opphør sendes midlene til eieren sammen med sluttregnskap.
Eieren kan be om fortsatt forvaltning fram til utgangen av det året eieren fyller 25.
Kan ikke midlene overleveres, omgjøres de i regelen til penger som deponeres i Norges Bank.
Eieren skal varsles før salg og kan få en frist for å motta eiendelene.

Lovteksten ordrett

§ 52. Utbetaling ved opphør av vergemål

Ved opphør av vergemålet skal statsforvalteren uten unødig opphold sende midlene som har vært forvaltet etter reglene i kapitlet her, til eieren sammen med sluttregnskap.

Før midlene kommer til utbetaling kan eieren anmode om at midlene likevel fortsatt skal forvaltes av statsforvalteren. Adgangen til fortsatt forvaltning opphører ved utløpet av det året eieren av midlene fyller 25 år. Statsforvalteren plikter å informere om muligheten for fortsatt forvaltning.

Hvis eieren på utbetalingstidspunktet ikke er villig til å ta imot eiendeler eller kvittere for dem, eller overlevering og kvittering av andre grunner ikke er mulig, skal statsforvalteren, med mindre særlige grunner taler mot det, omgjøre midlene i penger som deponeres i Norges Bank etter reglene i lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve.

Salg kan begjæres gjennom namsmyndighetene etter regler om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd, § 10-6, jf. § 8-16 første ledd, § 11-20 og § 12-6, jf. § 11-20, om det minste bud som kan godtas, gjelder ikke i disse tilfellene.

Eieren skal varsles av statsforvalteren om at eiendelene kan bli solgt. Statsforvalteren kan sette en frist for eieren til å motta eiendelene eller kvittere for dem om salg skal unngås. Varslet skjer på en måte statsforvalteren finner betryggende.

Kilde: Lovdata — Vergemålsloven § 52

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hva som skjer med midlene som statsforvalteren har forvaltet, når vergemålet opphører. Midlene skal sendes til eieren uten unødig opphold, sammen med et sluttregnskap.

Eieren har en mulighet til å utsette utbetalingen. Før midlene utbetales, kan eieren be om at statsforvalteren fortsetter forvaltningen. Muligheten varer ut det året eieren fyller 25. Statsforvalteren må informere om at ordningen finnes.

Tredje ledd håndterer tilfeller der utbetaling ikke lar seg gjennomføre. Vil ikke eieren ta imot eiendelene eller kvittere for dem, eller er det umulig, skal statsforvalteren som hovedregel gjøre dem om til penger. Pengene deponeres, altså settes i forvaring, i Norges Bank etter en egen lov om deponering fra 1939. Unntaket er at særlige grunner kan tale mot omgjøring.

Fjerde ledd gjør det mulig å begjære salg gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg, så langt de passer. Loven nevner flere bestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven om minste bud som ikke skal gjelde her. Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 sier ellers at et salg i utgangspunktet bare kan gjennomføres hvis prisen dekker de heftelsene som har bedre prioritet enn kravet det selges for. Den regelen gjelder altså ikke når salget skjer etter § 52.

Femte ledd verner eieren mot overraskelser. Eieren skal varsles om at eiendelene kan bli solgt. Statsforvalteren kan sette en frist for å motta eiendelene eller kvittere for dem, slik at salg unngås. Varselet skal gis på en måte statsforvalteren mener er betryggende.

Sammenheng: § 51 sier at midler settes på individuelle bankkontoer, og § 50 lar statsforvalteren gjøre eiendeler om til kontanter. § 53 gir Kongen adgang til å gi regler om rapportering og regnskap, noe som henger sammen med sluttregnskapet her.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i vergemålsloven →