Permanent opphold etter kollektiv beskyttelse: dette må du vite
Kollektiv beskyttelse gir ikke permanent opphold, og tiden du har hatt den, teller ikke med i botiden. Utlendingsloven § 34 sier at tillatelsen ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og at den kan fornyes i inntil fem år fra du fikk den første gang. Deretter åpner loven for en ny midlertidig tillatelse som kan gi permanent opphold etter tre år, men UDI skriver at det er regjeringen som avgjør om denne regelen tas i bruk. I oktober 2026 er det ikke bestemt hva som skjer etter fem år, og regjeringen har foreslått å utvide grensen til sju år. Vil du ha permanent opphold raskere, må du få en annen tillatelse, for eksempel som faglært, og bygge botid på den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kollektiv beskyttelse og permanent opphold etter loven
Kollektiv beskyttelse er en midlertidig tillatelse som gis til en hel gruppe i en massefluktsituasjon, uten at hver persons behov for beskyttelse vurderes. I Norge brukes den for personer som har flyktet fra krigen i Ukraina.
Utlendingsloven § 34 annet ledd har tre regler som er viktige her:
- Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
- Den gjelder for ett år og kan fornyes eller forlenges i inntil fem år fra du første gang fikk tillatelse.
- Deretter kan det gis en midlertidig tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Etter tre år med en slik tillatelse skal det gis permanent opphold, så lenge vilkårene fortsatt er oppfylt og kravene i § 62 ellers er oppfylt.
Den siste regelen er en «kan»-regel for selve overgangen. UDI skriver at det er regjeringen som avgjør om bestemmelsen tas i bruk, og at UDI ikke kan si mer om det.
Hva som er bestemt per oktober 2026
UDI opplyser dette på sine sider for ukrainere:
- Ordningen avvikles ikke i 2027.
- Det er ikke bestemt hva som skjer med dem som snart har hatt kollektiv beskyttelse i fem år. De som når femårsgrensen i 2027, skal få informasjon i god tid før tillatelsen går ut.
- Regjeringen foreslår å utvide grensen fra fem til sju år, og forslaget skal sendes på høring.
- Regjeringen har også foreslått at ukrainere med kollektiv beskyttelse som har jobb, skal kunne søke oppholdstillatelse knyttet til arbeid. Dette er heller ikke vedtatt.
Begge forslagene kan endres eller falle bort. Inntil noe er vedtatt, gjelder dagens regel: kollektiv beskyttelse gir ikke i seg selv permanent opphold, men etter inntil fem år kan du få en midlertidig tillatelse som kan danne grunnlag for det, jf. utlendingsloven § 34.
Veien til permanent opphold gjennom en annen tillatelse
Du kan søke om en annen type oppholdstillatelse fra Norge, for eksempel som faglært arbeidstaker eller på familieinnvandring, skriver UDI. Du må da oppfylle de vanlige reglene, også reglene for å søke fra Norge. Får du en slik tillatelse, begynner botiden for permanent opphold å løpe fra den nye tillatelsen. For de fleste arbeids- og familietillatelser er kravet tre år.
Valget har en pris. UDI skriver at kollektiv beskyttelse ikke blir forlenget hvis du har fått en annen oppholdstillatelse, og at du ikke kan få kollektiv beskyttelse igjen senere. Mister du jobben og dermed arbeidstillatelsen, kan du ikke gå tilbake til ordningen.
Søknaden om asyl som ligger på vent
Mange ukrainere søkte beskyttelse (asyl) og fikk kollektiv beskyttelse i stedet. Etter § 34 tredje ledd kan asylsøknaden stilles i bero i inntil fem år. Når ordningen avvikles, eller fem år har gått, skal du få beskjed om at søknaden bare blir behandlet hvis du innen en frist sier tydelig fra at du vil det.
Får du senere beskyttelse etter utlendingsloven § 28, gir den grunnlag for permanent opphold. Da gjelder femårskravet i § 62 annet ledd. Kravene for individuell beskyttelse er strengere enn for kollektiv, og UDI vurderer blant annet om det finnes trygge områder i Ukraina.
Pass på at du ikke mister tillatelsen underveis
Skal du ha nytte av en eventuell ny ordning etter fem år, må du ha kollektiv beskyttelse når den kommer. UDI skriver at tillatelsen kan kalles tilbake hvis du reiser til Ukraina uten et legitimt formål, eller hvis du har vært utenfor Norge i mer enn seks måneder i løpet av et år. Et legitimt formål er et kort besøk for noe helt nødvendig, som å besøke en nær slektning som er alvorlig syk.
Mister du kollektiv beskyttelse, får du den ikke igjen. En ny søknad blir behandlet som en søknad om individuell beskyttelse.
Iryna og Dmytro velger hver sin vei
Iryna og Dmytro kom fra Kharkiv i april 2022 og fikk kollektiv beskyttelse. De har hatt tillatelsen i fire og et halvt år i oktober 2026.
Dmytro er ingeniør og har hatt fast jobb i et byggfirma i Drammen siden 2024. Han oppfyller kravene til tillatelse som faglært og får den i november 2026. Hans kollektive beskyttelse blir ikke forlenget. Botiden for permanent opphold regnes fra vedtaket i november 2026, så han kan tidligst ha tre år i november 2029. Han må også bestå norskprøven og samfunnskunnskapsprøven og ha egen inntekt på minst 2,5 G.
Iryna jobber deltid og oppfyller ikke kravene til en arbeidstillatelse. Hun beholder kollektiv beskyttelse og venter på hva regjeringen bestemmer. Hun kan søke familieinnvandring med Dmytro, men det har egne krav, blant annet til inntekt og bolig, og da mister også hun kollektiv beskyttelse.
Kort oppsummert
- Kollektiv beskyttelse gir ikke permanent opphold, og tiden teller ikke som botid.
- Tillatelsen kan fornyes i inntil fem år, og regjeringen har foreslått å utvide til sju år.
- Loven åpner for en ny tillatelse etter fem år som kan gi permanent opphold etter tre år, men regjeringen har ikke bestemt om den skal brukes.
- Med en annen tillatelse, som faglært, kan du bygge botid mot permanent opphold, men du mister kollektiv beskyttelse for godt.
- Reglene for ukrainere endres ofte, så sjekk udi.no før du velger.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.