Pasientskade i praksis: typiske skader som kan gi erstatning

Hva som regnes som en pasientskade

En pasientskade er en skade som oppstår når du får helsehjelp. Pasientskadeloven § 1 gjelder skader på sykehus og andre institusjoner, i kommunale helse- og omsorgstjenester, under ambulansetransport og hos helsepersonell med autorisasjon. Det gjelder både offentlige og private tilbud. Loven nevner blant annet veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, pleie, vaksinasjon, prøvetaking og røntgen.

Det er ikke nok at du ble dårligere. Pasientskadeloven § 2 krever at skaden skyldes noe som gikk galt. Det vanligste grunnlaget er «svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes». Du trenger altså ikke vise at en lege var uaktsom. Det holder at behandlingen samlet sett ikke holdt det nivået du med rimelighet kunne forvente. Andre grunnlag er teknisk svikt ved utstyr, smitte eller infeksjon, og skader etter vaksinasjon.

De fleste som søker, får avslag. Ofte er grunnen at skaden var en kjent risiko, at den skyldtes sykdommen, eller at tapet var for lite.

Typiske pasientskader ved operasjoner

Operasjoner gir mange saker. Typiske eksempler der det kan bli erstatning:

• En protese i hofte eller kne blir satt inn i feil vinkel, slik at leddet går ut av stilling eller blir ustabilt.
• Kirurgen skader en nerve eller et blodkar fordi området ikke ble undersøkt eller beskyttet slik god praksis krever.
• Utstyr, for eksempel en kompress, blir glemt i kroppen.
• Det blir operert på feil side eller feil nivå i ryggen.
• Pasienten ligger for lenge i en stilling under inngrepet uten avlastning og får trykkskade på en nerve.

Felles for disse er at det kan pekes på noe ved selve gjennomføringen. Gikk alt riktig for seg og skaden likevel kom, er det ofte en komplikasjon du må godta. Unntaket er skader som er «særlig stor eller særlig uventet» etter § 2 tredje ledd, men det brukes sjelden.

Typiske pasientskader ved diagnose og oppfølging

Den andre store gruppen er saker der noe ble oppdaget for sent. Det kan være kreft, et hjerteinfarkt, et brudd eller en infeksjon.

Typiske situasjoner er at legen ikke henviste videre til tross for symptomer, at en prøve med unormalt svar ikke ble fulgt opp, at et røntgenbilde ble lest feil, eller at pasienten ble sendt hjem uten at faresignaler ble tatt på alvor. Fastlegen og legevakten er omfattet på samme måte som sykehuset.

I slike saker er det ikke sykdommen som erstattes. Det er den ekstra skaden forsinkelsen førte til. NPE spør hva som mest sannsynlig hadde skjedd hvis diagnosen hadde kommet i tide. Ville du fått en enklere behandling eller bedre prognose, er forskjellen pasientskaden.

Infeksjoner, legemidler og pleie

Infeksjoner etter operasjoner er en egen gruppe. Etter § 2 bokstav c kan smitte eller infeksjon gi erstatning når den ikke «i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom». Hos en frisk pasient som får infeksjon etter et planlagt inngrep, kan det bli erstatning selv om hygienen var god. Hos en svært syk pasient med svekket immunforsvar blir svaret oftere nei.

Vaksineskader har en egen regel. Etter § 2 bokstav d kan vaksinasjon gi erstatning. For vaksiner som er anbefalt eller påbudt etter smittevernloven, sier § 3 annet ledd at du har krav på erstatning med mindre det er mer sannsynlig at skaden har andre årsaker.

Teknisk svikt ved utstyr, som et apparat som gir feil måling eller et instrument som brekker under inngrepet, gir erstatning etter § 2 bokstav b. Her trenger du ikke vise at noen burde oppdaget feilen.

Feil legemiddel eller feil dose, for eksempel en blandingsfeil på apoteket eller en medisin som ikke passer med andre medisiner pasienten bruker, kan også gi erstatning. Det samme gjelder svikt i pleien, som trykksår eller blodpropp der forebygging ble glemt.

Typiske pasientskader som ikke gir erstatning

Mange som søker, har fått en kjent komplikasjon. Det er en skade som kan skje selv om alt blir gjort riktig. Eksempler er blødning etter en kneprotese, en nerve som skades selv om kirurgen var forsiktig, eller et arr som ble større enn ventet. Forskjellen er forklart nærmere i artikkelen om kjent komplikasjon eller pasientskade.

Skader som skyldes grunnsykdommen, faller også utenfor. Får du nedsatt bevegelse etter et brudd fordi bruddet var komplisert, er det ikke en pasientskade. Det samme gjelder når behandlingen bare ikke virket så godt som du håpet.

Hvilket tap som må til for typiske pasientskader å gi erstatning

Selv når NPE finner svikt, må skaden ha gitt et tap. Etter pasientskadeloven § 4 erstattes ikke tap under 10 000 kroner. Tapet kan være utgifter til behandling, medisiner og reiser, tapt inntekt eller tap i arbeid i hjemmet, både fram til nå og i framtiden.

Har du ikke et slikt tap, kan du likevel få menerstatning hvis skaden er varig og betydelig. Etter forskriften om menerstatning ved pasientskader betyr det at skaden mest sannsynlig vil vare i minst ti år, og at den medisinske invaliditeten er minst 15 prosent. NPE gir ikke oppreisning, altså erstatning for krenkelse og smerte som ikke gir varig mén.

Slik går du fram

Du søker NPE på nett eller på papir. Det koster ingenting. Beskriv hva som skjedde, når, og hvor du ble behandlet. NPE innhenter journalen selv, men det hjelper å forklare hva du mener gikk galt.

Fristen er tre år fra du forsto, eller burde forstått, at du hadde fått en skade som kan skyldes behandlingen. Kravet kan som hovedregel ikke meldes mer enn 20 år etter behandlingen. Når du har meldt saken til NPE, er fristen avbrutt. Får du avslag, kan du klage til Pasientskadenemnda.

NPE og nemnda bruker medisinske sakkyndige, ofte en spesialist i det fagområdet skaden gjelder. Den sakkyndige uttaler seg om hva som ble gjort, hva som burde vært gjort, og hvilke følger svikten fikk. Du får se uttalelsen og kan komme med merknader før vedtaket.

Er du uenig i vedtaket fra Pasientskadenemnda, kan du gå til domstolene. Etter pasientskadeloven § 18 må søksmålet reises mot staten innen seks måneder fra du fikk vedtaket. Ellers blir vedtaket endelig.

Kort oppsummert

• Typiske pasientskader som gir erstatning, er feil under operasjoner, diagnoser som kom for sent, infeksjoner og svikt i pleie og oppfølging.
• Det må ha skjedd en svikt, men du trenger ikke vise at noen var uaktsom.
• Kjente komplikasjoner og skader som skyldes sykdommen, gir som regel ikke erstatning.
• Du må ha et økonomisk tap på minst 10 000 kroner, eller en varig og betydelig skade som gir menerstatning.
• Fristen er tre år fra du forsto, eller burde forstått, at behandlingen kan ha skadet deg.