Oversikt over offentlig pensjon: KLP, SPK og kommunale kasser

Hvem som forvalter pensjonen din

Offentlig tjenestepensjon er pensjonen du får fra arbeidsgiveren din, i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. I offentlig sektor er den samlet i store pensjonsordninger, og hvilken ordning du hører til, følger av hvem som er arbeidsgiver.

Statsansatte er medlemmer i Statens pensjonskasse (SPK). Loven om Statens pensjonskasse gjelder for stillinger som er innlemmet i pensjonskassen, og du finner den som statens pensjonskasselov.

Kommuner og fylkeskommuner har pensjonsordning gjennom KLP (Kommunal Landspensjonskasse) eller en egen kommunal pensjonskasse. Hvilken en arbeidsgiveren bruker, er arbeidsgiverens valg. Som ansatt kan du ikke velge selv. Reglene i disse ordningene står i vedtekter og i tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet, og de er laget for å tilsvare reglene i Statens pensjonskasse.

Hva ordningene gir deg

For deg som er født 1963 eller senere, har den offentlige tjenestepensjonen to deler.

Den første er påslagspensjon, som er alderspensjonen fra jobben. Den tjenes opp fra 1. januar 2020 med 5,7 prosent av lønnen opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (12 G). På lønn mellom 7,1 og 12 G legges det 18,1 prosent oppå. Opptjeningen samles i en påslagsbeholdning som du kan ta ut fra 62 til 75 år, og pensjonen kan kombineres med arbeid uten avkortning.

Den andre er betinget tjenestepensjon. Den gis til deg som ikke har rett til privat eller offentlig AFP, og den tjenes opp med 3 prosent av lønn opp til 7,1 G fram til du fyller 62.

Er du født 1962 eller tidligere, har du en bruttoordning. Full pensjon er da 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 30 års tjenestetid. Folketrygden regnes som en del av dette, slik at pensjonen fra pensjonskassen er det som mangler opp til de 66 prosentene. Pensjonsgrunnlaget er begrenset til 12 G.

Fra jobben kan du i tillegg ha rett til tilleggsytelser som offentlig AFP, overgangstillegg eller særalderspåslag. Disse hører til bestemte årskull og stillinger.

Hvor du finner pensjonen din

Pensjonen står på ditt pensjonsbevis og på pensjonskassens innloggingsside. Har du vært ansatt flere steder i offentlig sektor, kan du ha rettigheter i flere kasser. Spør arbeidsgiver hvilken kasse de bruker, og sjekk gamle arbeidsavtaler og lønnsslipper hvis du har dem.

Du kan også se en samlet oversikt over pensjonsrettigheter fra ulike arbeidsgivere på nettstedet Norsk Pensjon. Der finner du både offentlige og private ordninger, og du ser hvilket selskap eller hvilken kasse som skylder deg pensjon.

Når du skal ta ut pensjon, melder du fra til hver enkelt kasse hvor du har rettigheter. Alderspensjon fra folketrygden søker du om hos Nav, og det er en egen søknad.

Hvis du bytter mellom stat, kommune og privat

Bytter du fra en offentlig arbeidsgiver til en annen, kan tjenestetiden følge deg. Statens pensjonskasse har avtaler med andre pensjonsordninger om overføring, og tjenestetid i slike ordninger kan regnes med som tjenestetid i SPK etter § 20.

Bytter du til privat sektor, blir pensjonsrettighetene du har opparbeidet stående i den offentlige kassen som oppsatt pensjon. Hvordan det virker, står i spørsmålet om oppsatt pensjon fra offentlig til privat.

Kort oppsummert

• Statsansatte har pensjon i Statens pensjonskasse (SPK). Kommuneansatte har pensjon i KLP eller i en kommunal pensjonskasse. Du kan ikke velge selv, det gjør arbeidsgiveren.
• Er du født 1963 eller senere, består tjenestepensjonen av påslagspensjon og betinget tjenestepensjon. Er du født 1962 eller tidligere, har du bruttoordningen på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
• Statens pensjonskasse har sin egen lov. KLP og de kommunale kassene har vedtekter som tilsvarer den.
• Har du hatt flere offentlige arbeidsgivere, må du melde uttak til hver kasse. Norsk Pensjon gir en samlet oversikt.
• Du får en samlet oversikt over offentlig pensjon i KLP, SPK og kommunale kasser ved å sjekke hver kasse og Norsk Pensjon.