Er oppreisning etter vold eller trakassering skattepliktig?
Oppreisning etter vold eller alvorlig krenkelse er skattefri når den er tilkjent etter skadeserstatningsloven §§ 3-5 og 3-6. Det følger av skatteloven § 5-15. Oppreisning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse er et unntak: den er skattepliktig så langt den overstiger halvannen ganger folketrygdens grunnbeløp. Hvilken lov kravet bygger på, avgjør derfor skatten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Oppreisning etter vold og krenkelser er skattefri
Skatteloven § 5-15 lister opp erstatninger som ikke regnes som inntekt. En av dem er «erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art» etter skadeserstatningsloven §§ 3-5 og 3-6. Bestemmelsen har ingen beløpsgrense. En oppreisning på 50 000 kroner og en på 300 000 kroner behandles likt, og du skal ikke føre beløpet som inntekt i skattemeldingen.
Ordlyden i § 5-15 knytter unntaket til hva utbetalingen er, nemlig oppreisning etter skadeserstatningsloven. Den sier ingenting om at det må være en dom, og den skiller ikke mellom hvem som betaler.
Når får du oppreisning etter skadeserstatningsloven?
Etter skadeserstatningsloven § 3-5 kan den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt skade på person, pålegges å betale en engangssum for tort og smerte og annen krenking. Det samme gjelder den som har krenket eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3. Der er en rekke straffebud listet opp, blant dem kroppskrenkelse (straffeloven § 271), trusler (§ 263) og hensynsløs atferd (§ 266). Paragraf 3-6 gir oppreisning ved uaktsom krenking av privatlivets fred.
Det er ofte rettens vurdering av handlingen som avgjør om kravet faller inn under disse paragrafene. Oppreisning etter § 3-5 forutsetter forsett eller grov uaktsomhet hos den som har voldt skaden, mens § 3-6 gjelder uaktsom krenking av privatlivets fred. Beløpet er en engangssum som retten finner rimelig, og den kan komme i tillegg til menerstatning.
Trakassering gir derfor skattefri oppreisning når den også er en straffbar krenkelse som skadeserstatningsloven nevner. Gjentatt forfølgelse, trusler og vold er eksempler. Hvor mye du kan få, er en egen vurdering, som du kan lese om i artikkelen om hvor mye du kan få i oppreisning.
Unntaket: oppsigelse og arbeidsforhold
Trakassering skjer ofte på jobb, og da kan kravet bygge på en annen lov. Her er skattereglene ikke like enkle.
Skatteloven § 5-10 regner som arbeidsinntekt «erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 og § 15-14, så langt erstatningen overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp». Er det oppreisningsdelen av en slik erstatning du har fått, er altså det som går over denne grensen, skattepliktig lønnsinntekt. Beløp under grensen er ikke skattepliktig.
For oppreisning som bygger på andre lover, for eksempel reglene mot diskriminering og trakassering i arbeidslivet, står ikke skattefriheten uttrykkelig i § 5-15. Der nevnes bare skadeserstatningsloven. Er kravet ditt bygget på en slik lov, må du se hva vedtaket eller dommen sier om hjemmelen, og få avklart skatten på det grunnlaget. Hovedregelen i skatteloven § 5-1 er at enhver fordel vunnet ved arbeid er skattepliktig inntekt, og det er unntakene som må ha hjemmel.
Ingrid og Karim
Ingrid ble utsatt for gjentatte trusler og forfølgelse fra en tidligere kollega. Han ble dømt for hensynsløs atferd, og retten tilkjente henne 80 000 kroner i oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5. Beløpet er skattefritt. Hun fører ingenting i skattemeldingen, og hun får ikke trekk av skatt.
Karim ble oppsagt etter at han hadde varslet om trakassering på arbeidsplassen. Retten fant oppsigelsen usaklig og tilkjente ham 300 000 kroner i erstatning for tapt lønn og 100 000 kroner for ikke-økonomisk skade. Anta at halvannen ganger folketrygdens grunnbeløp tilsvarer 200 000 kroner i dette eksemplet. Det riktige beløpet finner du hos NAV. Oppreisningen på 100 000 kroner er under grensen, og den er ikke skattepliktig. Erstatningen for tapt lønn er en annen post, og den følger egne regler.
Hadde Karim fått 250 000 kroner for den ikke-økonomiske skaden, ville de 50 000 kronene over grensen vært skattepliktig lønnsinntekt.
Slik sjekker du utbetalingen din
Start med å finne ut hvilken lov oppreisningen er tilkjent etter. Dommen, forliket eller vedtaket sier normalt hvilken paragraf kravet bygger på. Står det skadeserstatningsloven § 3-5 eller § 3-6, er beløpet skattefritt. Står det arbeidsmiljøloven § 15-12 og dreier det seg om usaklig oppsigelse, gjelder grensen på halvannen G.
Er flere poster slått sammen i én sum, bør oppgjøret deles opp. Be om en spesifikasjon som viser hva som er oppreisning, hva som er erstatning for økonomisk tap og hva som er sakskostnader. Uten en slik oppdeling er det vanskelig å vise at deler av beløpet er skattefritt.
Oppreisning du ikke bruker med en gang, kan stå på konto. Selve pengene er skattefrie som inntekt, men de regnes med i formuen ved årsskiftet, og renten er skattepliktig. Formuesskatt betales bare av nettoformue over bunnfradraget, så mange får ingen formuesskatt selv om de har fått en oppreisning.
Er det en arbeidsgiver eller et forsikringsselskap som skal betale, kan du be om at utbetalingsbrevet oppgir hjemmelen. Da slipper du å gjette når skattemeldingen kommer, og du kan vise til brevet hvis skatteetaten spør.
Kort oppsummert
- Oppreisning etter skadeserstatningsloven §§ 3-5 og 3-6 er skattefri etter skatteloven § 5-15, uten beløpsgrense.
- Vold, trusler og hensynsløs atferd som gir oppreisning etter disse paragrafene, gir derfor ingen skatt på oppreisning etter vold eller trakassering.
- Oppreisning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse er skattepliktig lønn for den delen som overstiger halvannen ganger folketrygdens grunnbeløp.
- Er kravet bygget på en annen lov enn skadeserstatningsloven, står ikke skattefriheten uttrykkelig i § 5-15.
- Be om en spesifisert oppstilling når oppgjøret har flere poster.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.