Må jeg oppgi diagnosen for å få tilrettelegging på jobben?
Nei, loven sier ikke at du må oppgi diagnosen for å få tilrettelegging på jobben. Arbeidsgiver må likevel vite hva du trenger, for å kunne vurdere om et tiltak er egnet. Det er derfor lurt å fortelle om hindringen og foreslå konkrete tiltak, uten å gå inn på hele sykehistorien. En erklæring fra lege eller behandler kan gjøre saken lettere, men er ikke et krav i loven.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Det loven sier om diagnose
Retten til tilrettelegging står i likestillings- og diskrimineringsloven § 22. Den gir arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse rett til egnet individuell tilrettelegging. Bestemmelsen nevner ikke noe krav om at du må oppgi en diagnose, og loven har heller ingen slik regel andre steder.
Samtidig må arbeidsgiver kunne vurdere om tiltaket er «egnet» og om det er en uforholdsmessig byrde. Det forutsetter at arbeidsgiver forstår hva problemet er. Om du oppgir diagnosen eller ikke, er derfor mindre viktig enn at du beskriver hindringen i arbeidshverdagen.
Skiller du mellom diagnosen og behovet, er saken enklere. «Jeg har epilepsi» sier lite om hva arbeidsgiver skal gjøre. «Jeg kan få anfall og trenger å slippe nattevakter og arbeid alene» sier akkurat det.
Hva du bør fortelle
For at arbeidsgiver skal kunne ta stilling til en forespørsel, trenger den som regel tre opplysninger:
- hva som er vanskelig i jobben, beskrevet så konkret som mulig
- hvilke tiltak du tror vil hjelpe
- hvor lenge behovet antas å vare, så langt du vet
Du bestemmer selv hvor mye av helsehistorien du deler. Er du redd for at kolleger skal få vite for mye, kan du be arbeidsgiver behandle opplysningene fortrolig. Arbeidsgiver må ellers behandle helseopplysninger som personopplysninger med særlig vern, og bør ikke spre dem videre uten at det er nødvendig.
Hvis du ikke forklarer noe som helst om hvorfor du trenger tiltaket, kan arbeidsgiver ha vanskelig for å vurdere om kravet er rimelig. Det kan gjøre at avslaget blir lettere å forsvare.
Hva arbeidsgiver ikke kan kreve
Mens du søker jobb, har arbeidsgiver etter likestillings- og diskrimineringsloven § 30 ikke lov til å innhente opplysninger om funksjonsnedsettelse i ansettelsesprosessen. Unntaket er når opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket. Arbeidsmiljøloven § 9-3 sier i tillegg at arbeidsgiver ikke må be om andre helseopplysninger enn dem som er nødvendige for å utføre oppgavene i stillingen.
Hvis du er ansatt og har fått redusert arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, gjelder arbeidsmiljøloven § 4-6. Der skal arbeidsgiver lage en oppfølgingsplan i samråd med deg. Planen skal inneholde en vurdering av arbeidsoppgaver og arbeidsevne, men loven sier ikke at du må oppgi diagnosen. Artikkelen om helseopplysninger beskriver grensene nærmere.
Jeg har ikke sjekket hvordan Diskrimineringsnemnda behandler konkrete krav om legeerklæring, så jeg kan ikke si hvor langt arbeidsgiver kan gå i å be om dokumentasjon av behovet. Rimelig er det at arbeidsgiver kan be om opplysninger som er nødvendige for å velge tiltak, men ikke bredere sykdomsinformasjon.
Bjørnar på butikken
Bjørnar er 27 år og jobber deltid i en dagligvarebutikk. Han har Crohns sykdom, og blusser sykdommen opp, trenger han raskt tilgang til toalett og noen ganger en pause på 20 minutter. Butikksjefen har gitt ham beskjed om at pauser tas etter oppsatt plan.
Bjørnar skriver: «Jeg har en kronisk magesykdom. Jeg trenger å kunne forlate kassen på kort varsel og slippe å stå alene i kassen uten avløser. Det gjelder i perioder, og jeg kan gi beskjed når det er verst.» Han nevner ikke navnet på sykdommen.
Butikksjefen svarer at ordningen med avløser kan fungere på dagtid, men er vanskelig på kveldsvakter med bare to på jobb. De avtaler å flytte Bjørnars vakter til dagtid i perioder med oppblussing. Han har hverken oppgitt diagnosen eller blitt bedt om å gjøre det.
Når en legeerklæring kan hjelpe
Det er ikke et krav, men en erklæring fra fastlege eller behandler kan være nyttig. Den kan beskrive hvordan tilstanden virker i arbeidet, hvilke tiltak som kan hjelpe og hvor lenge behovet antas å vare. Erklæringen kan skrives uten at diagnosen står i den, hvis du ber legen om det.
Skal du senere klage på avslag, kan en slik uttalelse styrke saken. Reglene om bevisbyrde i § 37 sier at hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, skal den anses å ha skjedd med mindre arbeidsgiver sannsynliggjør det motsatte. En klar beskrivelse av behovet, sendt skriftlig, er en slik omstendighet.
Hvis arbeidsgiver presser deg
Føler du at arbeidsgiver krever mer enn det som er nødvendig, kan du be om en begrunnelse for hvorfor opplysningene trengs. Du kan også ta kontakt med verneombud eller tillitsvalgt. Brudd på reglene om tilrettelegging regnes som diskriminering etter § 12, og det er forbudt å gjengjelde mot den som har klaget (§ 14).
Kort oppsummert
- Loven krever ikke at du oppgir diagnosen for å få tilrettelegging på jobben.
- Arbeidsgiver må likevel forstå hindringen og behovet for å kunne vurdere tiltak.
- Beskriv hva som er vanskelig, hvilke tiltak du foreslår og hvor lenge behovet varer.
- Arbeidsgiver kan ikke kreve helseopplysninger utover det som er nødvendig, og må ikke innhente dem om funksjonsnedsettelse ved ansettelse.
- En legeerklæring er ikke et krav, men kan hjelpe hvis saken blir uenig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.