Omsorgsinstitusjon og atferdsinstitusjon: forskjellen forklart

Begrepene står ikke i loven

Barnevernsloven kapittel 10 omtaler «barnevernsinstitusjon». Skillet mellom omsorgsinstitusjon og atferdsinstitusjon er et praksisskille som brukes av barnevernet og av Bufetat, som godkjenner institusjonene. Hver institusjon har en definert målgruppe, jf. § 10-17, og godkjenningen gjelder for bestemte målgrupper.

Det som avgjør hvilke regler som gjelder for barnet, er derfor ikke navnet på institusjonen, men hvilket vedtak som ligger bak oppholdet. Det samme huset kan ha ungdom med ulike vedtak. Uansett vedtak har alle barn rett til forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling, og de samme rettighetene i kapittel 10 gjelder.

Omsorgsinstitusjon

En omsorgsinstitusjon er rettet mot barn som ikke kan bo hjemme fordi omsorgen der er for dårlig. Typiske veier inn:

• Nemnda har vedtatt omsorgsovertakelse etter § 5-1, og har bestemt at barnet skal bo i institusjon i stedet for fosterhjem. Det følger av § 5-3. Der skal vedtaket si om barnet skal bo i fosterhjem eller institusjon.
• Barnevernstjenesten har tilbudt institusjon som frivillig hjelpetiltak etter § 3-2, fordi barnets behov ikke kan ivaretas på annen måte.
• Barnet har fått en akutt plassering etter at det har vært uten omsorg.

Ved omsorgsovertakelse er det barnevernstjenesten som har omsorgsansvaret. Institusjonen utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. Foreldrene beholder foreldreansvar i begrenset omfang, og samvær fastsettes av nemnda.

Atferdsinstitusjon

En atferdsinstitusjon tar imot ungdom som utsetter sin utvikling for alvorlig fare. Loven gir tre grunnlag i § 6-2: alvorlige eller gjentatte lovbrudd, vedvarende problematisk bruk av rusmidler og andre utpreget skadelige handlinger.

Her er det to veier:

• Opphold med samtykke etter § 6-1. Barnet og de som har foreldreansvar må samtykke. Har barnet fylt 15 år, er barnets samtykke nok.
• Opphold uten samtykke etter § 6-2. Nemnda kan vedta dette hvis mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold og det er nødvendig. Nemnda kan vedta opphold i inntil fire uker til observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling, og i inntil tolv måneder ved behov for mer langvarig behandling. I særlige tilfeller kan oppholdet forlenges.

Institusjonen må være godkjent av Bufetat for å ta imot barn på grunnlag av disse vedtakene. Nemnda kan bare vedta opphold dersom institusjonen er faglig og materielt i stand til å gi forsvarlig hjelp.

Vedtaket kan også gjelde opphold i fosterhjem med særlige forutsetninger eller i institusjoner med hjem (§ 6-3).

Hva som er forskjellen for barnet og foreldrene

Forskjellene følger av vedtaket, ikke av institusjonens navn:

• Samtykke. Ved omsorgsovertakelse og opphold etter § 6-2 trengs det ikke samtykke. Ved frivillig tiltak og § 6-1 gjør det det.
• Varighet. Omsorgsovertakelse har ingen fast sluttdato, men kan oppheves. Opphold etter § 6-2 har tidsgrenser.
• Parter i saken. Barnet er alltid part i saker om tiltak for barn som utsetter sin utvikling for fare, og part fra fylte 15 år ellers.
• Inngrep. Noen inngrep, som rusmiddeltesting uten samtykke, krever et særskilt vedtak fra nemnda i § 6-2-saker.

Noor og Mikkel bor på ulike institusjoner

Noor er 13 år. Moren er alvorlig syk, og det er ingen som kan ta vare på henne. Nemnda vedtar omsorgsovertakelse og bestemmer at Noor skal bo i institusjon i en periode fordi det ikke finnes et passende fosterhjem. Hun bor i en omsorgsinstitusjon i nærheten av skolen sin.

Mikkel er 16 år. Han har begått flere innbrudd og bruker hasj daglig. Hjelpetiltak har ikke fungert, og nemnda vedtar opphold etter § 6-2 i fire uker for å kartlegge ham. Etterpå vurderer nemnda om han trenger lengre behandling. Han bor på en atferdsinstitusjon.

Begge bor på barnevernsinstitusjon, men med ulike vedtak, ulike tidsrammer og ulikt grunnlag.

Hvem velger institusjonen

Ved omsorgsovertakelse bestemmer nemnda om barnet skal bo i fosterhjem eller institusjon (§ 5-3). Barnevernstjenesten skal redegjøre for sitt syn når den legger fram saken, og nemnda kan sette krav til tiltaket. Ved valget skal det blant annet legges vekt på barnets mening, behovet for et stabilt miljø, kontinuitet i oppdragelsen og barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

Hvis institusjonen ikke kan gi barnet det nemnda har forutsatt, skal saken legges fram for nemnda på nytt. Hvilken konkret institusjon barnet får plass i, avgjøres i praksis av barnevernstjenesten i samarbeid med Bufetat.

Institusjoner kan også drives som institusjoner med hjem etter § 10-24. Det er hjem med særlige forutsetninger som er knyttet opp mot en oppfølgingsenhet. Slike hjem kan ta imot barn som er plassert etter § 6-1 eller § 6-2.

Kort oppsummert

• Loven omtaler bare barnevernsinstitusjon. Omsorgsinstitusjon og atferdsinstitusjon er begreper fra praksis.
• Hva som gjelder for barnet, følger av vedtaket: omsorgsovertakelse, frivillig tiltak, opphold med samtykke (§ 6-1) eller uten samtykke (§ 6-2).
• Atferdsinstitusjon er knyttet til alvorlig fare for barnets utvikling gjennom lovbrudd, rus eller andre skadelige handlinger.
• Alle barnevernsinstitusjoner må være godkjent av Bufetat og gi forsvarlig omsorg.
• Barnets rettigheter i kapittel 10 gjelder uansett hvilken type institusjon det bor på.