Omgjøring uten klage: når barnevernet kan endre eget vedtak
Barnevernstjenesten kan omgjøre sitt eget vedtak uten klage i tre tilfeller: når endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, når underretning om vedtaket ikke er kommet frem til den det gjelder, og når vedtaket må anses ugyldig. Retten til å omgjøre uten klage gjelder altså først og fremst endringer som er gunstige for familien. Skal et vedtak endres til din ulempe, er adgangen snevrere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Omgjøring uten klage i barnevernet: når det er tillatt
Regelen står i forvaltningsloven § 35. Den gjelder for barnevernet fordi forvaltningsloven gjelder for barnevernssaker, jf. barnevernsloven § 12-1. Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget, dersom
- endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser
- underretning om vedtaket ikke er kommet frem til vedkommende, og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort
- vedtaket må anses ugyldig.
Det første alternativet er det vanligste. Barnevernstjenesten kan gjøre vedtaket bedre for deg uten at du må klage. Det andre handler om vedtak som du ikke har fått. Det tredje handler om feil som er så alvorlige at vedtaket ikke kan stå.
Omgjøring uten klage er en egen vei ved siden av klage. Den avhenger ikke av klagefristen på tre uker, og du trenger ikke å ha noen formell klagerett for at barnevernstjenesten kan velge å rette opp.
Endringer som er til din fordel
Hvis barnevernstjenesten kommer til at et tiltak burde vært mer omfattende enn det den først vedtok, kan den normalt endre vedtaket til gunst for deg. Det gjelder for eksempel om den oppdager at den bygde på en uriktig opplysning, at barnets situasjon har endret seg, eller at saksbehandleren vurderte utgangspunktet feil.
For deg som familie betyr det at du kan be om omgjøring også etter at klagefristen er ute. Du har ingen rett til at den gjør det, men du kan gi nye opplysninger og be om en ny vurdering. Har situasjonen for barnet endret seg, kan du i stedet søke om et nytt eller utvidet tiltak. Barnevernstjenesten skal tilby hjelpetiltak når barnet har et særlig behov for hjelp (§ 3-1), og det gjelder uavhengig av tidligere vedtak.
Omgjøring til gunst for én part kan likevel ramme en annen. Gjelder vedtaket flere, for eksempel to foreldre med ulike interesser, må barnevernstjenesten se på hvem endringen går ut over.
Når endringen går ut over deg
Hovedregelen er at et vedtak som gir deg noe, ikke kan tas tilbake bare fordi barnevernstjenesten ombestemmer seg. Alternativet i bokstav a hjelper ikke, siden endringen er til skade. Da må et av de to andre alternativene være oppfylt, eller det må finnes annen hjemmel.
Underretning som ikke er kommet frem, er et snevert unntak. Det handler om vedtak du aldri har fått og som heller ikke er kunngjort.
Ugyldighet er noe annet enn at vedtaket var uheldig eller kunne vært bedre. Forvaltningsloven § 41 sier at saksbehandlingsfeil ikke gjør et vedtak ugyldig hvis det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på innholdet. Bare feil av en viss tyngde regnes som ugyldighet.
Forvaltningsloven § 35 femte ledd sier videre at begrensningene i omgjøringsadgangen ikke gjelder når adgangen til å endre følger av annen lov, av vedtaket selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Et vedtak kan for eksempel være gitt med et forbehold om at det kan endres, eller et tiltak kan være tidsbegrenset.
Hva statsforvalteren og andre overordnede kan gjøre
Foreligger vilkårene i første ledd, kan også klageinstansen eller annet overordnet organ omgjøre vedtaket (forvaltningsloven § 35 annet ledd). For statsforvalteren som klageinstans overfor kommunens vedtak er det egne begrensninger i adgangen til å omgjøre til skade for deg, men statlige klageinstanser kan oppheve vedtak som må anses ugyldige. Detaljene avhenger av hvilken klageordning vedtaket hører under. Får du en melding om at et vedtak vurderes overprøvd eller omgjort, bør du lese den nøye og svare innen fristen.
Emilie og feilen i vedtaket
Emilie Dahl har datteren Selma (9). I mars vedtar barnevernstjenesten fire timer avlastning i måneden. Vedtaket bygger på en helsesykepleieruttalelse fra to år tidligere. Emilie klaget ikke.
I mai kommer en ny uttalelse fra skolen, og Emilie skriver til barnevernstjenesten og ber om å få vedtaket vurdert på nytt. Saksbehandleren leser den nye uttalelsen og ser at den tidligere vurderingen ikke lenger stemmer. Barnevernstjenesten omgjør vedtaket uten klage og innvilger åtte timer. Emilie får et nytt vedtak med begrunnelse og opplysning om klagerett.
Hadde saksbehandleren i stedet villet redusere avlastningen til to timer, ville dette vært en endring til skade for Emilie. Da kunne barnevernstjenesten ikke vist til at endringen var gunstig. Den måtte ha et annet grunnlag, for eksempel at vedtaket var ugyldig, eller at tiltaket var gitt for en bestemt periode.
Kort oppsummert
- Barnevernstjenesten kan omgjøre sitt eget vedtak uten klage hvis endringen ikke skader noen vedtaket retter seg mot, hvis underretning ikke er kommet frem, eller hvis vedtaket er ugyldig (forvaltningsloven § 35).
- Du kan be om omgjøring uten klage, men har ikke krav på at barnevernstjenesten gjør det.
- Endringer til din skade krever andre grunnlag enn at barnevernstjenesten ombestemmer seg.
- Et nytt vedtak etter omgjøring er et nytt enkeltvedtak, og skal begrunnes og opplyse om klagerett.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.