Hvor ofte bør jeg gå til lege for at saken skal være godt dokumentert?

Hvorfor sammenhengen betyr mer enn antall besøk

For å få erstatning må du vise at plagene dine skyldes ulykken. Det kalles årsakssammenheng. Når plagene varer lenge, er journalene fra fastlege, legevakt, fysioterapeut og andre det viktigste beviset på at de har vært der hele tiden.

Høyesterett har lagt vekt på dette. I nakkeslengdommen fra 1998 (Rt. 1998 s. 1565) stilte retten opp krav for at senere nakkeplager skal regnes som en følge av ulykken. Ett av dem er akutte symptomer innen to til tre døgn. Et annet er brosymptomer, altså plager som binder ulykken sammen med de senere plagene. Kravene gjelder nakkeslengskader, men tankegangen preger også andre saker der plagene er vanskelige å se på bilder.

Ti besøk i samme måned hjelper lite hvis journalen er tom året etter. Fire besøk spredt over et år, der legen hver gang noterer de samme plagene, viser et sammenhengende forløp. Les mer om årsakssammenheng i erstatningsretten.

Hvor ofte du bør gå til lege for god dokumentasjon av personskaden

Ingen regel sier hvor mange besøk som trengs. Dette er et fornuftig utgangspunkt:

• De første ukene: gå tidlig, og gå igjen hvis nye plager dukker opp. Mange plager viser seg først etter noen dager.
• Mens du er sykmeldt: sykmelding krever legeerklæring, og legen kan som hovedregel ikke sykmelde deg for tiden før du ble undersøkt, etter folketrygdloven § 8-7. Kontrollene rundt sykmeldingen gir jevnlige notater.
• Når du er ute av sykmeldingen, men fortsatt har plager: avtal kontroller med noen måneders mellomrom, slik at journalen viser at plagene varer.
• Når noe endrer seg: gå når plagene blir verre, når du får nye symptomer, eller når du må slutte med noe du klarte før.

Behandling hos fysioterapeut, kiropraktor eller psykolog gir også journalnotater. De teller som dokumentasjon, men erstatter ikke fastlegen helt. Det er fastlegen som har oversikten og kan henvise videre.

Hva opphold i journalen kan bety

Et opphold uten legebesøk er ikke farlig i seg selv. Mange slutter å gå til lege fordi de har lært seg å leve med plagene, eller fordi legen ikke har mer å tilby. Problemet er at selskapet ikke vet det. Står det ingenting i journalen på et år, kan selskapet hevde at du var frisk i den perioden, og at plagene som kom senere, har en annen årsak.

Har du hatt et slikt opphold, kan hullet fylles på andre måter. Notater fra fysioterapeut, kvitteringer for smertestillende, sykefravær og forklaringer fra kolleger eller familie kan vise at plagene var der. Slike bevis veier likevel mindre enn journalen.

Unødvendig mange besøk gir ingen fordel. Journalen blir lengre, men ikke mer overbevisende. Gå når du har en grunn.

Bytter du fastlege underveis, be om at journalen overføres, og fortell den nye legen om ulykken ved første besøk. Ellers kan det se ut som plagene begynte på nytt hos den nye legen.

Hva du bør fortelle legen

Legen skriver ned det du forteller. Journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om deg og helsehjelpen, etter helsepersonelloven § 40. Hva legen oppfatter som relevant, avhenger av hva du sier.

• Si at plagene startet etter ulykken, og når ulykken skjedde.
• Beskriv alle plagene, også de som virker små, som hodepine, dårlig søvn eller nummenhet.
• Fortell hva du ikke lenger klarer, på jobb og hjemme.
• Si fra om plagene er like, bedre eller verre enn ved forrige besøk.

Les journalen din av og til. Du har rett til innsyn etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1. Står det noe feil, kan du be om retting.

Kort oppsummert

• Det finnes ingen regel for hvor ofte du må gå til lege for dokumentasjon av en personskade.
• Det som teller, er at journalen viser et sammenhengende forløp fra ulykken.
• Gå til lege når plagene endrer seg, når du trenger sykmelding eller behandling, og jevnlig så lenge plagene varer.
• Fortell legen om alle plagene og hva de hindrer deg i, og les journalen din.