Kan offeret få vite hvilke tiltak barnevernet har satt inn?
Offeret får ikke innsyn i barnevernssaken, men i en snever situasjon kan nemnda vedta at fornærmede eller etterlatte skal få bestemt informasjon. Det gjelder når et barn under 15 år er plassert på institusjon uten samtykke fordi det har begått et alvorlig lovbrudd. Institusjonen kan da si at barnet oppholder seg der, hvor lenge og hvor institusjonen ligger. Fornærmede får ikke vite hva som skjer i behandlingen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem kan få informasjon om barnevernstiltak
Barnevernet har taushetsplikt om det som gjelder barnet og familien. Utgangspunktet er derfor at den som har vært utsatt for en forbrytelse begått av et barn, ikke får vite hva barnevernet gjør. Loven har likevel en egen ordning for fornærmede (den som ble utsatt for lovbruddet) og etterlatte (de som står igjen etter en som er drept).
Ordningen står i barnevernsloven § 6-4 og § 6-5. Den er smal. Den gjelder ikke hjelpetiltak i hjemmet, fosterhjem eller andre tiltak. Den gjelder bare når barnet er plassert på institusjon etter § 6-2, altså uten samtykke fra barnet og foreldrene.
Vilkårene for at nemnda skal gi informasjon
Når barneverns- og helsenemnda vedtar plassering etter § 6-2, skal den også vedta at fornærmede eller etterlatte informeres, hvis tre vilkår er oppfylt:
- Begrunnelsen for plasseringen er at barnet har begått et alvorlig lovbrudd.
- Barnet var ikke fylt 15 år da lovbruddet ble begått.
- Det antas å ha betydning for fornærmede eller etterlatte å få informasjonen.
Er ett av vilkårene ikke oppfylt, blir det ikke noe vedtak. Plasseres en 16-åring på institusjon, gjelder altså ikke ordningen. Det samme gjelder om plasseringen skyldes rus og ikke et alvorlig lovbrudd.
Nemnda kan også treffe vedtaket når barnet allerede har et tiltak etter § 6-2 da lovbruddet ble begått. Informasjon skal heller ikke gis hvis det kan medføre fare for barnets sikkerhet.
Loven beskriver ingen egen søknadsprosedyre for fornærmede. Vedtaket treffes i forbindelse med at nemnda behandler saken om plassering. Hvordan fornærmede og etterlatte i praksis gjøres kjent med at ordningen finnes, sier loven ikke noe om. Politiet og påtalemyndigheten kan utveksle nødvendige opplysninger med barnevernet og institusjonen for at varslingen skal fungere.
Hva institusjonen kan fortelle
Er det truffet vedtak, skal institusjonen gi fornærmede eller etterlatte informasjon om at barnet oppholder seg på institusjonen, hvor lenge oppholdet varer, hvor institusjonen ligger og annen nødvendig informasjon om oppholdet.
Institusjonen skal også si fra hvis barnet har fravær fra institusjonen og det er sannsynlig at barnet og fornærmede kan møte hverandre. Samme vilkår gjelder når oppholdet avsluttes. Vanlig skolegang og fritidsaktiviteter regnes ikke som fravær i denne sammenhengen.
Beslutningene tas av lederen av institusjonen eller lederens stedfortreder. Informasjonen skal gis så snart som mulig, slik at fornærmede kan innrette seg etter den. For den som er rammet, kan det bety mye å vite at barnet er borte fra nærmiljøet en periode, og å bli varslet før barnet kommer tilbake.
Kamilla og nabogutten
Kamilla Sæther er mor til Elias, 12 år. En ettermiddag blir han slått ned og sparket av en 14 år gammel nabogutt og får hjernerystelse og brudd i kjeven. Politiet etterforsker, men gutten er under den kriminelle lavalderen på 15 år og kan ikke straffes. Barnevernet griper inn, og nemnda vedtar at gutten skal bo på en institusjon uten samtykke fordi han har begått alvorlige lovbrudd.
Siden gutten var under 15 år da volden skjedde, og det antas å ha betydning for familien Sæther å få vite om vedtaket, vedtar nemnda også at de skal informeres. Institusjonen gir dem beskjed om at gutten er plassert, omtrent hvor lenge nemnda har vedtatt at oppholdet kan vare, og hvilken kommune institusjonen ligger i. De får ikke vite noe om hva han snakker med behandlerne om, eller hvordan det går.
Noen måneder senere skal gutten på et helgebesøk hjemme, i samme bydel som Elias. Institusjonen vurderer om det er sannsynlig at de kan møtes, og varsler Kamilla.
Klage og taushetsplikt
Barnet og de som har foreldreansvaret, kan klage på en beslutning om informasjon til statsforvalteren. Klagen sendes direkte dit og må fremmes innen én uke. Institusjonen skal hjelpe barn som ønsker det, med å skrive og sende klagen. Ber barnet eller foreldrene om utsatt iverksettelse, kan fravær ikke gjennomføres før klagen er behandlet, men det betyr ikke at all informasjon stoppes.
Fornærmede og etterlatte har et ansvar. Informasjonen kan bare brukes så langt det er nødvendig for å ivareta egne interesser, for eksempel for å beskytte seg selv eller barnet sitt. Institusjonen skal gjøre dem oppmerksomme på dette. Bryter de taushetsplikten, kan det straffes etter straffeloven § 209. Å legge ut barnets navn eller oppholdssted på sosiale medier er et tydelig eksempel på noe som går utenfor.
Vil du i tillegg vite mer om rettighetene dine som fornærmet i selve straffesaken, finner du det under fornærmedes rettigheter i straffesak. Hvordan barnevernet ellers får vite om lovbrudd, står i barnevernet varsles etter lovbrudd.
Kort oppsummert
- Fornærmede og etterlatte har ikke vanlig innsyn i barnevernssaker, men kan få begrenset informasjon om barnevernstiltak etter § 6-4.
- Ordningen gjelder bare institusjonsplassering uten samtykke etter § 6-2, når begrunnelsen er et alvorlig lovbrudd begått av et barn under 15 år.
- Informasjon om barnevernstiltak gis ikke hvis det kan medføre fare for barnets sikkerhet.
- Institusjonen kan opplyse at barnet er der, varigheten, beliggenheten, fravær og når oppholdet avsluttes, men ikke om behandlingen.
- Barnet og foreldrene kan klage til statsforvalteren innen én uke, og informasjonen kan bare brukes til å ivareta egne interesser.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.