Nydannet etternavn: kravene for å lage et nytt navn

Når du trenger et nydannet navn

Et nydannet etternavn er et navn som ikke kommer fra slekten din og som ingen i Norge har som etternavn i dag. Mange behøver aldri gå denne veien. Har du en slektning med navnet du ønsker, er navneloven § 4 ofte enklere. Er navnet allerede i bruk av flere enn 200 personer, kan du ta det uten samtykke etter § 3 første ledd, og da er det ikke et nytt navn i lovens forstand.

Nydannede navn er derfor siste utvei for den som vil ha noe helt eget. Kravene står i § 3 i navneloven, og de er laget for å hindre forveksling, krenkelse av andres kjennetegn og navn som egentlig er fornavn.

Kravene når du skal lage nytt etternavn

Utgangspunktet er enkelt: et navn som ikke er registrert i Folkeregisteret som etternavn i bruk, kan tas som etternavn. Fra den hovedregelen gjør § 3 tre unntak.

• Navnet kan ikke være så likt et beskyttet etternavn at de to lett kan blandes sammen. Et beskyttet navn har 200 eller færre bærere. Likevel går det an hvis alle som har det beskyttede navnet, samtykker.
• Navnet kan ikke være identisk med eller likne et alminnelig kjent foretaksnavn, varemerke eller annet vernet kjennetegn, et kjent navn på en stiftelse, forening eller institusjon, eller et kjent kunstnernavn, når det må antas at berettigede interesser vil lide skade om du får navnet.
• Navnet kan ikke være registrert i Folkeregisteret som et navn som er eller har vært i bruk som fornavn. Unntaket er at navnet har opphav eller tradisjon som etternavn i Norge eller utlandet, eller tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.

Til slutt kommer sperren i § 10. Selv om alle vilkårene er oppfylt, skal en melding ikke godtas hvis navnet kan bli til vesentlig ulempe for deg eller andre, eller andre sterke grunner tilsier det. Loven lister ikke opp hvilke navn det gjelder. Skattekontoret vurderer navnet konkret.

Sjeldne navn er ikke dermed ledige. Har noen få personer navnet som etternavn, er det beskyttet, og da kan du bare ta det om alle bærerne samtykker eller om du har slektsrett til det. Et ledig navn er et navn som ingen står oppført med.

Hva «lett kan blandes sammen» betyr i praksis

Loven gir ingen prosentgrense eller stavelsesregel. Forvekslingsvurderingen er skjønnsmessig, og kjernen er om to navn lett kan tas for hverandre, i skrift eller når de uttales. Et navn som bare skiller seg fra et beskyttet navn med en enkelt bokstav, er i faresonen. Et navn med samme rot, men tydelig annen form, er sjeldnere et problem.

For kjennetegn og varemerker legges det til et eget vilkår: skade på berettigede interesser. Et kjent firmanavn kan altså ikke tas bare fordi du liker lyden av det, men vernet gjelder navn som er alminnelig kjent og der eieren faktisk kan rammes.

Slik går du fram

Du gir melding til skattekontoret om at du vil ta det nye navnet, jf. navneloven § 11. Skattekontoret avgjør saken. Får du avslag, kan du klage til statsforvalteren.

Trengs det samtykke fra bærerne av et beskyttet navn, må du hente det inn selv. Er en av bærerne et barn under 18 år, er det de med foreldreansvar som samtykker. Skal et barn under 16 år få nytt navn, er det foreldrene som melder, jf. § 12, og et barn over 12 år må selv samtykke.

Er du over 16, må du regne med at et nytt navn blir stående. Hovedregelen i § 10 er at navn ikke kan tas, endres eller sløyfes oftere enn hvert tiende år, med noen unntak.

Kort oppsummert

• Et nydannet etternavn er et navn ingen i Norge har som etternavn i dag. Det er siste utvei når du vil lage nytt etternavn uten slektsbånd.
• Navnet kan ikke lett forveksles med et beskyttet etternavn, med mindre alle bærerne samtykker.
• Navnet kan ikke krenke et kjent foretaksnavn, varemerke eller lignende kjennetegn, og det kan ikke være et registrert fornavn uten tradisjon som etternavn.
• Skattekontoret kan avslå et navn som blir til vesentlig ulempe, og avslag kan påklages til statsforvalteren.