Kan norsk barnevern gripe inn overfor barn som er på besøk i Norge?

Hva barnevernet kan gjøre overfor barn på besøk

Svaret ligger i barnevernsloven § 1-2 fjerde ledd. For barn som oppholder seg i Norge, men har sitt vanlige bosted i en annen stat, kan det treffes disse vedtakene:

• hjelpetiltak etter kapittel 3
• akuttvedtak etter kapittel 4, med unntak av akuttvedtak om utreiseforbud etter § 4-6
• vedtak om frivillig opphold i barnevernsinstitusjon etter § 6-1
• vedtak om opphold på institusjon etter § 6-6, når det er fare for menneskehandel.

Et barn på skoletur, ferie eller et lengre opphold hos slekt kan derfor få hjelp fra norsk barnevern hvis det er behov for det. Barnevernet i kommunen der barnet oppholder seg, har ansvaret (§ 15-4).

Hva barnevernet ikke kan gjøre

Barn som er flyktninger eller internasjonalt fordrevne og oppholder seg i Norge, er derimot omfattet av hele loven etter § 1-2 annet ledd, og det samme gjelder barn der bostedet ikke lar seg fastsette. Det er altså bare barn som tydelig bor i et annet land, som er underlagt de snevre reglene.

Omsorgsovertakelse etter § 5-1 er ikke blant vedtakene som kan treffes overfor barn med vanlig bosted i utlandet. Det samme gjelder opphold i institusjon uten samtykke etter § 6-2 og utreiseforbud. Andre vedtak enn de som er oppregnet i loven, kan ikke treffes. I tillegg gjelder barnevernsloven med de begrensningene som følger av folkeretten.

Barnevernet kan altså beskytte et barn på besøk når det haster, men det kan ikke overta omsorgen for barnet på varig basis. For slike saker er det myndighetene i landet der barnet bor, som har ansvaret, i samsvar med Haagkonvensjonen av 1996.

Akuttvedtaket, fristen og hvem som tar over

Det vanligste virkemidlet er akuttvedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-2. Det kan treffes av lederen i barnevernstjenesten, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende hvis vedtaket ikke gjennomføres straks. Lederen eller stedfortrederen kan også treffe vedtak om samvær etter akuttvedtaket.

Vedtaket skal straks sendes til nemndlederen for kontroll (§ 14-22). Nemndlederen skal avgjøre om det godkjennes, om mulig innen 48 timer. Barnevernet må ellers følge opp med begjæring til nemnda om videre tiltak innen seks uker, ellers faller vedtaket bort.

For barn som har sitt vanlige bosted i en annen stat, er det en forlenget frist. Vedtaket faller bort først seks måneder etter vedtakstidspunktet, forutsatt at norske myndigheter innen seks uker enten har bedt bostedsstaten om å treffe nødvendige beskyttelsestiltak eller har truffet vedtak om å få overført jurisdiksjon etter loven om Haagkonvensjonen av 1996.

Målet er at myndighetene i barnets bostedsland overtar. Etter Haagkonvensjonen-loven kan den norske myndigheten som er kompetent, sende anmodning til en annen konvensjonsstat om å overta saken. Når Norge har jurisdiksjon til å treffe beslutninger i hastesaker eller midlertidige avgjørelser etter konvensjonen, skal beslutningene treffes av den myndigheten som har kompetanse i tilsvarende norske saker. Av beslutningen skal det fremgå når beskyttelsestiltaket opphører.

Barnet kan dermed få trygghet her og nå, mens ansvaret flyttes tilbake. I praksis kan det kreve at barnevernet samarbeider med sentralmyndigheten, politiet og myndigheter i det andre landet.

Hva foreldre og andre kan gjøre

Er det ditt barn som er rammet, kan du klage på akuttvedtaket direkte til nemnda (§ 14-23). Nemndlederen behandler klagen alene, holder et møte og skal treffe vedtak innen én uke etter at nemnda mottok saken. Har du behov for tolk, be om det med en gang. Du bør også ta kontakt med myndighetene i bostedslandet.

Er du bekymret for et barn som er på besøk hos deg eller bekjente, kan du melde fra til barnevernet i kommunen der barnet er. Se akuttvedtak de første 48 timene for mer om hvordan saken forløper. Les også om barnebortføring og Haagkonvensjonen.

Kort oppsummert

• Norsk barnevern kan gripe inn overfor barn på besøk, men bare med hjelpetiltak, akuttvedtak (ikke utreiseforbud), frivillig institusjon og institusjon ved fare for menneskehandel.
• Omsorgsovertakelse og tvangsinstitusjon (§§ 5-1 og 6-2) kan ikke brukes overfor barn med vanlig bosted i utlandet.
• Akuttvedtak faller bort etter seks uker uten begjæring til nemnda. For barn bosatt i en annen stat er fristen seks måneder hvis Norge har bedt om beskyttelsestiltak eller overført jurisdiksjon.
• Målet er at bostedslandets myndigheter overtar, i tråd med Haagkonvensjonen av 1996.
• Foreldre kan klage på akuttvedtak direkte til nemnda.