Nevropsykologisk testing i erstatningssaker forklart
Nevropsykologisk testing er en grundig kartlegging av hvordan hjernen fungerer, for eksempel hukommelse, oppmerksomhet og tempo. I en erstatningssak brukes den til å vise kognitive plager etter en hodeskade når MR og CT ikke viser noe. Testene sammenlignes med normer for alder og utdanning, og inneholder også kontroller av om du har gjort ditt beste. Nevropsykologisk testing i en erstatningssak er sjelden nok alene, men den gir sakkyndige og forsikringsselskapet tall å forholde seg til.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en nevropsykolog tester
En nevropsykolog er psykolog med spesialisering i hvordan hjernen styrer tenking og atferd. Testingen foregår hos nevropsykologen og tar ofte flere timer, gjerne fordelt med pauser. Du løser oppgaver med papir og blyant, på PC eller muntlig.
Testene dekker vanligvis disse områdene:
- oppmerksomhet og konsentrasjon over tid
- arbeidshukommelse og evnen til å lære og huske nytt
- tempo, altså hvor raskt du bearbeider informasjon
- eksekutive funksjoner (evnen til å planlegge, skifte fokus og stoppe impulser)
- språk, syn for rom og form, og finmotorikk
I tillegg intervjues du om plagene, utdanning, jobb og helse før skaden. Ofte fyller du også ut skjemaer om humør, søvn, smerte og angst.
Hvordan resultatene tolkes
Resultatene sammenlignes med normer. Det er tall for hvordan folk på din alder og med din utdanning vanligvis gjør det. Et resultat langt under normen tyder på svikt. Men nevropsykologen ser også på mønsteret. Lav score på tempo og hukommelse, men normal score på resonnering, passer for eksempel med en del hodeskader.
Et vanskelig punkt er hvordan du fungerte før skaden. Det finnes sjelden tester fra før ulykken. Nevropsykologen anslår derfor et utgangsnivå ut fra utdanning, jobb, skolekarakterer og oppgaver som påvirkes lite av hjerneskade. Har du vitnemål eller attester, kan det være nyttig å ta med.
Kontroll av innsats og andre forklaringer
En vanlig del av testingen er symptomvaliditetstester. Det er oppgaver som er så enkle at nesten alle klarer dem, også mange med alvorlige hjerneskader. Gjør du det dårlig på disse, kan nevropsykologen konkludere med at resultatene ikke kan brukes. Det trenger ikke bety juks. Smerter, utmattelse eller sterk angst i testsituasjonen kan også påvirke. Men et slikt funn svekker saken, så det lønner seg å møte uthvilt og si fra hvis du har vondt eller ikke har sovet.
Nevropsykologen skal også vurdere andre mulige forklaringer: depresjon, angst, kroniske smerter, dårlig søvn, medisiner, rus eller lærevansker fra før. Rapporten sier ofte hvilken forklaring som passer best. Det er her testingen får betydning for spørsmålet om årsakssammenheng med ulykken.
Slik brukes nevropsykologisk testing i en erstatningssak
Erstatningen for personskade følger skadeserstatningsloven. Du må sannsynliggjøre at ulykken har gitt deg et tap. Ved kognitive plager etter en hodeskade er testingen ofte det eneste objektive målet på hvor store vanskene er.
Testingen kan bestilles på tre måter. Behandlende lege kan henvise deg til nevropsykolog i spesialisthelsetjenesten. Forsikringsselskapet kan be om testing som en del av en sakkyndig vurdering, og betaler da normalt for den. Kommer saken for retten, kan retten oppnevne en sakkyndig når det er nødvendig for å få et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen (tvisteloven § 25-2).
Tidspunktet betyr noe. Tester like etter ulykken kan vise vansker som går over. Mange sakkyndige vil derfor vente til tilstanden har stabilisert seg, gjerne et år eller mer etter skaden. To tester med tid imellom kan vise om plagene går tilbake eller er varige.
Uenig i rapporten? Du har rett til å se den og kommentere. Du kan be om en ny sakkyndig eller hente inn din egen vurdering. En privat engasjert sakkyndig blir vurdert med det i tankene, men kan peke på svakheter i den første rapporten.
Hva testingen ikke kan svare på
Nevropsykologisk testing måler hvordan du fungerer på testdagen. Den kan ikke alene si hva som forårsaket vanskene. Det er en juridisk vurdering, der testresultatet er ett av flere bevis. Journal fra ulykken, opplysninger om bevisstløshet og hukommelsestap, og forløpet de første ukene teller også.
Testen sier heller ikke direkte hvor mye du kan jobbe. Noen gjør det godt i et stille testrom, men klarer ikke en hektisk arbeidsdag med avbrytelser. Rapporten bør derfor si noe om hva funnene betyr i hverdagen. Opplysninger fra arbeidsgiver om hvordan det faktisk går på jobb, kan fylle ut bildet.
Solveig blir testet to ganger
Solveig er 46 år og regnskapsfører. Hun faller av en hest på et rideanlegg, slår hodet og er borte i et halvt minutt. MR er normal. Etter et halvt år sliter hun med å holde orden på tall, og hun blir tom etter tre timer på jobb.
Fastlegen henviser henne til nevropsykolog. Testen 14 måneder etter ulykken viser tydelig redusert tempo og svak arbeidshukommelse, mens språk og resonnering er normale. Innsatskontrollene er bestått. Nevropsykologen anslår utgangsnivået som høyt, ut fra mastergrad og 20 år i faget.
Forsikringsselskapet mener at plagene kan skyldes søvnproblemer. Det bestiller en ny testing to år etter ulykken. Resultatene er nesten de samme. Den nye nevropsykologen skriver at søvn kan forsterke plagene, men ikke forklare mønsteret alene. Selskapet godtar da at ulykken er årsaken, og begynner å regne på Solveigs tap.
Kort oppsummert
- Nevropsykologisk testing i en erstatningssak måler hukommelse, oppmerksomhet, tempo og planlegging.
- Resultatene sammenlignes med normer, og nevropsykologen anslår hvordan du fungerte før skaden.
- Innsatskontroller og andre forklaringer, som smerte, søvn og depresjon, er en fast del av vurderingen.
- Testingen bør gjøres når tilstanden har stabilisert seg, og to tester kan vise om plagene er varige.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.