Når begynner de fjorten dagene med angrerett på lånet å løpe?

Er det signeringstidspunktet som avgjør fristens start?

Ja, som hovedregel. Angrefristen på en kredittavtale — trolig 14 dager etter finansavtaleloven kapittel 3, underkapittel V (angrerett og betenkningstid), antatt § 3-44 — regnes fra det tidspunktet du og kredittyter (banken eller finansieringsselskapet) har inngått avtalen, det vil si når begge parter har signert. Dette gjelder uavhengig av når pengene faktisk kommer inn på kontoen din. Har du signert digitalt med BankID, er det tidspunktet for den elektroniske signaturen som normalt regnes som avtaletidspunktet.

Hva om jeg ikke har fått alle lovpålagte opplysninger?

Kredittyter har en opplysningsplikt overfor deg som forbruker før avtalen inngås, blant annet om selve angreretten. Har banken ikke overholdt denne plikten, er det ikke gitt at fristen begynner å løpe fra signeringstidspunktet slik den normalt gjør — poenget med opplysningsplikten er nettopp at du skal kunne ta et informert valg om angreretten mens fristen løper. Mener du at banken ikke har gitt tilstrekkelig informasjon, bør du be skriftlig om den dokumentasjonen som skulle vært gitt før signering, og vurdere om fristen i praksis bør regnes fra det tidspunktet du faktisk mottok fullstendig informasjon.

Hvordan beregner jeg den siste dagen i fristen?

Tell 14 dager fra og med dagen etter signeringsdatoen. Signerte du for eksempel 3. mars, løper fristen normalt til og med 17. mars. Det enkleste er å notere datoen i kalenderen samme dag som du signerer, og sette en påminnelse noen dager før fristen løper ut, slik at du har tid til å sende angremeldingen i tide dersom du ombestemmer deg. Er du usikker på om en bestemt dato faktisk er dag 14 eller dag 15, tell heller én dag for mye enn én for lite — det koster deg ingenting å sende angremeldingen noe tidligere enn nødvendig, mens en angremelding sendt for sent i verste fall kan bli avvist som fremsatt utenfor fristen. Noter deg gjerne både signeringsdatoen og den beregnede siste fristdagen samme sted, for eksempel i en kalenderpåminnelse eller i en e-post til deg selv, slik at informasjonen er lett å finne igjen dersom du senere blir usikker på om du fortsatt er innenfor fristen. Har du flere kredittavtaler du vurderer å angre på samtidig, for eksempel fordi du har tatt opp både et forbrukslån og et kredittkort i samme periode, bør du regne fristen separat for hver avtale, siden hver kredittavtale har sitt eget avtaletidspunkt og dermed sin egen frist. Det er ikke gitt at to avtaler inngått samme uke har nøyaktig samme siste fristdag, særlig hvis signeringstidspunktene skiller seg med noen dager.

Hva skjer hvis fristen utløper i en helg eller på en helligdag?

Faller siste frist på en lørdag, søndag eller helligdag, bør du sende angremeldingen før fristen uansett, eller så tidlig som mulig på første virkedag etter. Det tryggeste er ikke å stole på at en frist automatisk forskyves til neste virkedag, men heller sende meldingen i god tid før fristens utløp — helst med en kanal der du får bekreftelse på at meldingen er mottatt, som e-post med lesebekreftelse eller et innsendt skjema i nettbanken.

Bør jeg vente med å signere for å få mer betenkningstid?

Ønsker du mer tid til å vurdere lånetilbudet før du binder deg, er det bedre å vente med å signere enn å signere og stole på angreretten som en generell betenkningsperiode. Angreretten er ment som en sikkerhetsventil for tilfeller der du ombestemmer deg etter at avtalen er inngått, ikke som en erstatning for grundig vurdering i forkant. Sammenlign gjerne flere lånetilbud og les gjennom hele avtalen før du signerer, slik at angreretten forblir en reserveløsning og ikke en nødvendighet.

Hva er forskjellen på angrefrist og betenkningstid før signering?

Overskriften i finansavtaleloven kapittel 3, underkapittel V, omtaler både «angrerett» og «betenkningstid», og det er verdt å skille disse fra hverandre i praksis. Betenkningstiden er tiden du selv velger å bruke før du signerer noe som helst — det finnes ingen lovbestemt frist du må vente ut før du kan signere et lånetilbud, men det er likevel klokt å bruke noen dager på å sammenligne og lese vilkårene grundig. Angrefristen, derimot, er den lovbestemte perioden på trolig 14 dager etter at avtalen faktisk er inngått, der du har en ubetinget rett til å trekke deg. Forveksler du de to, risikerer du å tro at du har mer tid til å tenke deg om enn det som faktisk er tilfelle etter signering, eller motsatt, at du kaster bort dager av den lovbestemte angrefristen fordi du trodde den var en generell betenkningsperiode uten reelle konsekvenser om du venter for lenge med å bruke den.

Kort oppsummert

• Fristen på trolig 14 dager regnes normalt fra signeringsdatoen, ikke fra utbetalingsdatoen.
• Hjemmelen er finansavtaleloven kapittel 3 (angrerett og betenkningstid), antatt § 3-44 — paragrafnummeret er ikke fullt bekreftet.
• Mangelfull informasjon fra banken før signering kan påvirke når fristen i praksis bør regnes fra.
• Tell 14 dager fra dagen etter signering, og send angremeldingen i god tid før fristens utløp.
• Bruk gjerne betenkningstid før du signerer, i stedet for å stole på angreretten som eneste sikkerhetsnett.