Fjortendagersfristen regnes fra signeringsdato, ikke utbetaling

Hvorfor er det signeringsdatoen, og ikke utbetalingsdatoen, som teller?

Kredittavtalen anses inngått når begge parter har signert, ikke når pengene faktisk overføres. Dette er utgangspunktet etter finansavtaleloven kapittel 3, underkapittel V (angrerett og betenkningstid), antatt § 3-44. Mange forbrukere tror i praksis at «klokken begynner å tikke» først når pengene dukker opp på kontoen, men det stemmer normalt ikke — avtaleinngåelsen, altså signeringen, er det som starter fristen. Dette har praktisk betydning fordi utbetaling ofte skjer noe senere enn signering, spesielt ved lån som krever ytterligere kontroll eller dokumentasjon fra banken.

Hva om det går flere dager fra signering til pengene kommer?

Går det for eksempel fem dager fra du signerer til pengene er på kontoen, har fem av de trolig 14 dagene allerede gått når du får tilgang til beløpet. Det gir deg færre dager igjen til å områ deg etter at pengene faktisk er der. Er du usikker på om et lånetilbud er riktig for deg, kan det derfor være lurt å bruke tiden før signering grundig, i stedet for å stole på at hele angrefristen er tilgjengelig etter at pengene har kommet. Dette gjelder særlig ved lån som krever ytterligere dokumentasjon før utbetaling, for eksempel bekreftelse på inntekt, eksisterende gjeld hos andre kredittytere, eller signatur fra eventuelle medlåntakere. Jo flere slike trinn som gjenstår etter signering, desto større er sjansen for at en betydelig del av angrefristen er brukt opp før pengene i det hele tatt er tilgjengelige for deg. Har du et lånetilbud der du er usikker på hvor lang tid det normalt tar fra signering til utbetaling, spør banken direkte om en realistisk tidsramme før du signerer, slik at du kan planlegge eventuell bruk av angreretten med presis kunnskap om hvor mye tid du faktisk har til rådighet etter at pengene er på plass. Dette er spesielt relevant dersom du har et konkret formål med lånet som haster, for eksempel et bilkjøp eller en regning med kort betalingsfrist — da kan det være avgjørende å vite nøyaktig hvor lenge du må vente på utbetalingen, uavhengig av hvor mange dager som gjenstår av den formelle angrefristen.

Kan banken avtale en annen fristberegning?

Utgangspunktet i denne gjennomgangen er at fristen regnes fra avtaleinngåelsen, ikke fra utbetaling. Det er ikke dokumentert i det tilgjengelige regelverksgrunnlaget at banken fritt kan avtale en helt annen fristberegning til ugunst for deg som forbruker. Ser du en formulering i låneavtalen som ser ut til å utsette fristens start til et senere tidspunkt enn signeringen, bør du be banken om en skriftlig forklaring på hvilket rettslig grunnlag denne avvikende beregningen bygger på.

Hvordan finner du eksakt signeringsdato i avtalen?

Signerte du digitalt med BankID, finner du normalt dato og klokkeslett for signeringen i kvitteringen eller e-posten du fikk etter signeringen, eller i låneavtalens metadata i nettbanken. Har du signert fysisk på papir, er det datoen som står ved underskriften i avtaledokumentet som gjelder. Ta vare på denne dokumentasjonen fra dag én — den blir viktig hvis det senere oppstår tvil om når angrefristen faktisk startet og utløp. Har du signert avtalen sammen med en medlåntaker, kan det være to signeringstidspunkter å holde styr på — sørg for at det er tydelig for begge parter hvilket tidspunkt som regnes som avtaleinngåelsen dersom dere signerer på ulike tidspunkt.

Hva bør du gjøre hvis du er usikker på når du signerte?

Kontakt banken og be om en skriftlig bekreftelse på nøyaktig dato og klokkeslett for avtaleinngåelsen. De fleste banker kan hente dette opp fra sine systemer uten problemer, siden digital signering normalt tidsstemples automatisk. Har du denne datoen skriftlig bekreftet, unngår du å måtte diskutere fristens start i etterkant dersom du vurderer å bruke angreretten. Dette er en enkel forespørsel som de fleste banker besvarer raskt, og den koster deg ingenting annet enn tiden det tar å sende meldingen.

Gjelder samme fristberegning uansett lånetype?

Ja, prinsippet om at fristen regnes fra signeringsdatoen, gjelder uavhengig av om det er snakk om et forbrukslån, et kredittkort eller et boliglån — alle er kredittavtaler etter finansavtaleloven kapittel 3. Det som varierer mellom lånetypene, er hvor lang tid det normalt går fra signering til utbetaling i praksis. Et rent forbrukslån uten sikkerhet kan bli utbetalt samme dag eller neste virkedag etter signering, mens et boliglån ofte utbetales i forbindelse med et fastsatt overtakelsestidspunkt som kan ligge flere uker frem i tid. Jo lengre denne praktiske forsinkelsen er, desto mer av angrefristen har du fortsatt igjen når pengene faktisk kommer inn — men prinsippet er likevel det samme: det er alltid signeringstidspunktet, ikke utbetalingstidspunktet, som er utgangspunktet for beregningen, uansett hvilken type kredittavtale det er snakk om.

Kort oppsummert

• Fristen regnes fra signeringsdatoen (avtaleinngåelsen), ikke fra utbetalingsdatoen.
• Hjemmelen er finansavtaleloven kapittel 3 (angrerett og betenkningstid), antatt § 3-44 — paragrafnummeret er ikke fullt bekreftet.
• Går det flere dager mellom signering og utbetaling, er noe av fristen allerede brukt når pengene kommer.
• Ta vare på dokumentasjon på nøyaktig signeringstidspunkt fra dag én.
• Er du usikker på datoen, be banken om skriftlig bekreftelse.