Kan naboens allergi være grunn til å nekte meg å ha katt?
Naboens allergi kan i noen tilfeller være grunn til å nekte deg katt, men loven sier ingenting uttrykkelig om allergi. Har borettslaget eller sameiet ikke forbud mot dyr, er det vanskelig å stoppe katten bare på grunn av en allergisk nabo. Har laget forbud, kan du likevel holde katt hvis gode grunner taler for det og katten ikke er til ulempe for de andre. En alvorlig allergi hos en nabo kan være en slik ulempe, og da faller unntaket bort.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven nevner ikke allergi
Verken borettslagsloven eller eierseksjonsloven har en egen regel om allergi hos naboer. Det som gjelder, er de alminnelige reglene om dyrehold og om hensyn til de andre som bor i bygget.
I et sameie er dyrehold tillatt som utgangspunkt. Sameiet kan likevel forby det i vedtektene eller ordensreglene (eierseksjonsloven § 28). I et borettslag kan laget vedta forbud mot dyrehold, og styret kan fastsette vanlige ordensregler (borettslagsloven § 5-11). Uten et vedtatt forbud finnes det ingen regel i borettslagsloven som stopper katten som sådan.
Når laget har dyreforbud
Et forbud er ikke absolutt. Loven sier at brukeren av boligen likevel kan holde dyr dersom to vilkår er oppfylt samtidig. Det må være gode grunner for det, og dyreholdet må ikke være til ulempe for de andre brukerne av eiendommen.
Det er det andre vilkåret naboens allergi kommer inn under. Hvis katten gir en nabo reelle helseplager, er dyreholdet til ulempe, og da hjelper det ikke hvor gode grunner du har. Loven sier ikke hva som regnes som gode grunner. Behov for hjelpehund veier tungt. Er katten et vanlig kjæledyr, må du regne med at forbudet står sterkere, særlig når en nabo kan dokumentere plager.
Når uten forbud: den alminnelige ulempe-regelen
Har laget ikke noe forbud, er det første ledd i § 5-11 som er aktuelt for borettslag. Andelseieren skal fare fint med boligen og fellesarealene, og bruken må ikke på urimelig eller unødvendig vis være til skade eller ulempe for andre. En katt som lever innendørs og aldri er i fellesarealene, er vanskelig å regne som urimelig bruk. Det blir annerledes hvis hårene og allergenene spres i en felles gang eller via felles ventilasjon, og naboen får vedvarende plager av det.
I praksis må styret gjøre en konkret vurdering. Det finnes ingen fast grense for hvor alvorlig allergien må være, og loven angir ikke hvilke dokumenter som kreves.
Mariam og Henrik
Mariam bor i et borettslag der vedtektene forbyr husdyr. Hun har fått en kattunge og søker styret om å få beholde den. Henrik bor rett under, og har astma og påvist kattallergi. Han legger fram en legeerklæring og forteller at han har fått tett nese og pustevansker hver gang han går forbi Mariams dør i trappeoppgangen.
Styret vurderer saken. Mariam har ingen spesielle grunner utover at hun er glad i katter. Henrik har dokumenterte plager. Styret sier nei til kattunge, og viser til at dyreholdet er til ulempe for en annen beboer. Hadde Henrik bare sagt at han «helst ikke vil ha katt i huset», uten noe som viste plager, ville vurderingen vært vanskeligere for styret.
Hadde laget derimot ikke hatt noe forbud, ville Mariam kunnet beholde katten. Styret hadde da måttet vise til en konkret og vedvarende plage for å gripe inn.
Hva du kan gjøre for å redusere ulempen
Kattens eier kan ofte ta bort mye av problemet. Hold katten innendørs i egen bolig og bruk ikke fellesarealer til å lufte den. Rengjør boligen grundig, og ikke børst katten i trappeoppgangen. Sjekk også om ventilasjonen går mellom boligene. Mange får kontroll på allergien til en nabo bare ved at luften fra kjøkken- og baderomsavtrekk ikke føres inn hos den allergiske.
Er du den allergiske, bør du skrive ned når plagene kommer, og få en legeerklæring der legen beskriver hvilke dyr du reagerer på og hvor alvorlig det er. Et konkret tilfelle er mye lettere for styret å forholde seg til enn en generell frykt.
Allergen følger med klærne
Kattehår og de stoffene som utløser allergi, blir ikke værende i boligen til eieren. De sitter i klær og sko og følger med ut i trapperommet, heisen og vaskerommet. En allergisk nabo kan derfor reagere i fellesarealene selv om katten aldri har vært der. Det gjør det ekstra viktig å dokumentere hvor og når plagene kommer, for det avgjør hvilke tiltak som kan hjelpe.
Har du katt fra før og får en ny nabo med allergi, gir loven ingen fortrinnsrett til noen av dere. Styret må veie plagene mot de grunnene du har for å beholde katten. Har laget ikke noe forbud, er utgangspunktet at du kan beholde dyret, så lenge det ikke er til urimelig ulempe.
Hva skjer hvis styret og dere er uenige
Styret avgjør først. Er du uenig i vedtaket, kan saken tas opp på generalforsamlingen eller årsmøtet, og til slutt kan retten avgjøre om forbudet kan håndheves mot deg. Hvis du allerede har katten og styret mener du bryter reglene, kan laget gi en skriftlig advarsel. Mislighold som er vesentlig, kan på sikt gi grunnlag for krav om salg, men loven setter høye krav, og en enkelt katt vil sjelden være nok alene.
Se også Kan borettslaget forby dyrehold? for hvordan forbud og unntak henger sammen.
Kort oppsummert
- Loven har ingen egen regel om allergi hos naboer, så styret må vurdere hvert tilfelle.
- Har laget dyreforbud, kan du holde katt bare hvis det er gode grunner og katten ikke er til ulempe for andre.
- Dokumentert alvorlig allergi hos en nabo er en ulempe som kan gjøre at du ikke får beholde katten.
- Uten forbud gjelder bare den alminnelige regelen om å ikke være til urimelig ulempe.
- Legeerklæring, tydelig plassering og god renholdsrutine gjør saken enklere å avgjøre for alle.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.