Ja, som hovedregel har du rett til å holde hund, katt eller andre vanlige husdyr i borettslagsleiligheten din, selv om vedtektene eller husordensreglene skulle inneholde et generelt forbud mot dyrehold. Dette følger direkte av borettslagsloven, som sier at du kan holde dyr dersom gode grunner taler for det og dyreholdet ikke er til ulempe for de andre som bruker eiendommen. I denne artikkelen ser vi på hva dette betyr i praksis for deg som ønsker et kjæledyr.

Hovedregelen: retten til dyrehold

Borettslagsloven § 5-11 fjerde ledd slår fast at selv om det er vedtatt forbud mot dyrehold i et borettslag, kan brukeren av boligen likevel holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for de andre brukerne av eiendommen. Dette betyr i praksis at et generelt "nei til dyr" i vedtektene ikke kan håndheves ubetinget mot deg som ønsker en katt eller hund — loven gir deg en rett til en konkret vurdering, ikke bare et automatisk avslag fordi vedtektene sier nei.

Bakgrunnen for denne regelen stammer fra rettspraksis, blant annet den kjente "Emmeline-dommen" fra Høyesterett, der en andelseier fikk beholde katten sin til tross for forbud i ordensreglene, fordi dyreholdet ikke medførte noen påviselig ulempe for naboene. Denne tankegangen er senere bygget inn i loven selv.

Hva betyr "gode grunner" og "ulempe" i praksis

Loven stiller altså to vilkår som må vurderes samlet:

Gode grunner. Dette kan være alt fra at dyret allerede er en etablert del av husstanden, at det er snakk om en førerhund eller servicehund, at dyreholdet har en sosial eller helsemessig funksjon for deg eller familien din, eller rett og slett at du ønsker et kjæledyr av vanlige, personlige grunner. Terskelen for hva som regnes som en god grunn er ikke svært høy — vanlig ønske om selskap fra et dyr vil normalt telle med.

Ikke til ulempe for andre. Dette er ofte det springende punktet i praksis. Vurderingen er konkret: bjeffer hunden mye og forstyrrer naboene, lukter det vondt i oppgangen, gjør dyret skade på fellesarealer, eller er det dokumentert at en nabo har alvorlig allergi som gjør sameksistens vanskelig? Slike forhold kan tale for at dyreholdet faktisk er til ulempe. Generell skepsis til dyr, eller at enkelte rett og slett ikke liker dyr, er derimot ikke nok til å konkludere med at dyreholdet er "til ulempe" i lovens forstand.

Praktiske hensyn du bør ta som dyreeier

Selv om du har rett til å holde dyr, er det klokt å opptre slik at du ikke gir borettslaget grunn til å hevde at dyreholdet er til ulempe:

  • Følg båndtvangsregler og hold hunden i bånd på fellesarealer, både av hensyn til andre beboere og til lovpålagt båndtvang i perioder av året.
  • Rydd opp etter dyret på fellesarealer og i nærområdet.
  • Begrens støy, særlig gjentakende bjeffing når du ikke er hjemme.
  • Vær oppmerksom på allergier blant naboer, og vis fleksibilitet der det er praktisk mulig, for eksempel ved bruk av heis eller fellesarealer.

Jo mer hensynsfullt dyreholdet ditt fremstår i praksis, desto vanskeligere blir det for styret eller naboer å hevde at det er til ulempe.

Hva hvis naboene klager

Får styret klager på dyreholdet ditt, har de rett til å ta stilling til om klagene er begrunnet i noe reelt — for eksempel dokumentert støy over tid, eller konkrete hendelser der dyret har vært til sjenanse. Én enkeltstående klage uten videre dokumentasjon vil normalt ikke være nok til å kreve at du kvitter deg med dyret. Gjentatte, dokumenterte og saklige klager kan derimot bli tatt alvorlig, og i ytterste konsekvens kan et styre kreve at dyreholdet opphører dersom det er klart at det faktisk skaper vedvarende ulempe.

Andre vanlige husdyr enn hund og katt

Regelen i § 5-11 fjerde ledd omfatter ikke bare hund og katt, men også andre vanlige kjæledyr som fugler, kaniner, marsvin, akvariefisk og lignende. Jo mindre risiko dyreholdet innebærer for støy, lukt eller skade på fellesarealer, desto lettere vil det normalt være å oppfylle vilkåret om at dyreholdet «ikke er til ulempe» for andre beboere. Et akvarium med fisk skaper for eksempel sjelden den typen sjenanse som kan gi grunnlag for innsigelser, mens dyr som naturlig lager mer lyd eller lukt, som enkelte fuglearter eller større reptiler, kan kreve mer aktsomhet fra eieren for å unngå klager.

Forsikring og ansvar som dyreeier

Som dyreeier har du et selvstendig ansvar for skader dyret ditt måtte forårsake, for eksempel på fellesarealer, andres eiendeler, eller i verste fall personskade. De fleste innboforsikringer har en ansvarsdel som dekker slike skader, men det er lurt å sjekke at forsikringen din faktisk dekker akkurat den dyretypen du har, særlig for hunderaser som enkelte forsikringsselskap vurderer som mer risikoutsatte.

Reisende gjester med dyr

Har du besøk av noen med hund eller katt for en kortere periode, regnes ikke dette normalt som «dyrehold» i lovens forstand på samme måte som et fast husdyr i husstanden, men styret og naboer kan likevel forvente at også midlertidige firbeinte gjester holder seg innenfor de samme normene for ro og orden som gjelder for faste dyr i borettslaget.

Eksempel: Ingrid bor i et borettslag der vedtektene sier at "dyrehold ikke er tillatt uten styrets samtykke". Hun ønsker seg en katt og søker styret, som avslår med henvisning til det generelle forbudet. Ingrid viser til at katten skal være en innekatt, at hun ikke har naboer med kjent allergi i etasjen, og at hun er villig til å sørge for at katten ikke slipper ut i fellesarealene. Siden hun har en god grunn (ønske om kjæledyr, og det dreier seg om en innekatt med lav risiko for sjenanse), og det ikke er dokumentert noen ulempe for andre beboere, vil et generelt avslag fra styret trolig ikke stå seg dersom saken settes på spissen — nettopp fordi loven gir henne rett til en konkret vurdering, ikke et automatisk nei.