Naboen roper rasistiske ting til barna mine, kan jeg anmelde det?
Ja, du kan anmelde en nabo som roper rasistiske ting til barna dine. Straffeloven § 185 straffer den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en hatefull ytring overfor en som rammes av den, med bot eller fengsel inntil 1 år. At ytringen er rettet mot barn, gjør ikke saken mindre alvorlig, og straffeloven § 77 nevner at nærvær av barn under 15 år er en skjerpende omstendighet. Foreldre kan melde fra på vegne av barna.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som må til for at det er en hatefull ytring
Straffeloven § 185 har tre vilkår som du bør kjenne til før du anmelder.
For det første må innholdet passe. Ytringen må true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt, på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne. Å rope til to barn på sykkel at de skal «dra tilbake dit dere kom fra» på grunn av hudfargen passer. Å kjefte på dem for at de sykler i hagen passer ikke, selv om tonen er ubehagelig.
For det andre må ytringen settes frem på en av de to måtene paragrafen beskriver. Offentlig fremsatt ytring kan gi bot eller fengsel inntil 3 år. Fremsettes den i andres nærvær overfor en som rammes av den, er straffen bot eller fengsel inntil 1 år. Når naboen roper til barna i innkjørselen mens andre er til stede, er det den siste varianten som er aktuell.
For det tredje må gjerningspersonen ha vært forsettlig eller grovt uaktsom. Den som bevisst roper rasistiske ord, har forsett. Det er sjelden noe å diskutere når ordene er tydelige.
Les mer om hvem som kan straffes for å dele hatefulle ytringer, og se selve bestemmelsen i straffeloven § 185.
Det som skiller denne situasjonen fra en vanlig hatefull ytring på nett, er at mottakerne er barn. Barna er «de som rammes», og det er deres hudfarge, religion eller bakgrunn ytringen handler om. Dere som foreldre trenger ikke å ha hørt det selv.
Hva er annerledes når barn er involvert
Straffeloven § 77 lister opp forhold som skal tas i betraktning i skjerpende retning ved straffutmålingen. To av dem er relevante her. Det ene er at lovbruddet har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern. Det andre er at lovbruddet er begått i nærvær av barn under 15 år. Begge tar sikte på straffutmålingen. Spørsmålet om handlingen er straffbar, avgjøres først etter § 185.
Barns alder kan også ha betydning for hvor mye som skal til for at de er «rammet». Ser du at barna blir redde, slutter å gå ut eller ikke vil gå samme vei til skolen, er det relevant for politiet å vite. Det kan også vise at atferden er mer enn en enkelt ytring, slik at straffeloven § 266 om hensynsløs atferd (bot eller fengsel inntil 2 år) kommer inn.
Zainab og naboen Aslak
Zainab bor i en blokk med sønnene Idris på 9 år og Karim på 12. En ettermiddag står guttene ved sykkelstativet sammen med to klassekamerater. Naboen Aslak kommer ut på balkongen og roper at «dere somaliere ødelegger hele nabolaget, ta med dere ungen og stikk». Tre dager senere gjentar han det, denne gangen mens en voksen nabo, Marte, står i oppgangen og hører det.
Zainab skriver ned begge hendelsene med dato og klokkeslett kvelden de skjer. Hun spør Marte om hun kan stå som vitne, og får et ja. Hun tar bilde av balkongen og stativet for å vise avstanden. Så melder hun fra til politiet på vegne av guttene.
Ytringene er rettet mot barn av somalisk bakgrunn, de er fremsatt mens andre var til stede, og de handler om hvem guttene er. Det peker mot § 185 første ledd tredje punktum. Hvis politiet finner at det er grunn til å undersøke saken, skal den etterforskes, jf. straffeprosessloven § 224. Om saken ender med tiltale, avhenger av bevisene, og her er Martes forklaring og Zainabs notater viktige.
Hvordan du anmelder, og hva du skriver
Du kan anmelde på vegne av barna. Skriv hva som ble sagt så ordrett du kan, hvor og når, hvem barna var sammen med, og hvem andre som kunne høre det. Vær konkret om hvem du mener er gjerningspersonen. Nevn at du mener ytringen handler om barnas hudfarge, opprinnelse eller religion. Legg ved notater, bilder og navn på vitner.
Har barna fortalt deg hva som ble sagt, skriv det ned med barnets egne ord og marker at det er gjengitt etter hva barnet har sagt. Slik får du fram hva som er sikkert og hva som er andrehåndsinformasjon. Du bestemmer selv hvor mye barna skal involveres. Snakk med dem i en trygg setting og unngå å legge ord i munnen på dem.
Hva hvis ingen andre var til stede
Hvis naboen sa det bare til barna, uten at noen andre kunne høre det, er det ikke sikkert at § 185 passer, fordi bestemmelsen krever offentlig fremsettelse eller andres nærvær. Da kan andre regler være aktuelle. Trusler og gjentatt plaging kan rammes av § 266. Ofte er det likevel verdt å melde fra, og politiet vurderer hvilke bestemmelser som passer. Du mister ikke noe ved å skrive ned hva som skjedde.
Bor dere i borettslag eller sameie, bør du også gi styret skriftlig beskjed. Det er en annen vei enn politianmeldelsen og kan bidra til at naboen får en advarsel. For tvister som ikke er straffbare, kan mekling i nabosaker være et alternativ.
Kort oppsummert
- Du kan anmelde en nabo som roper rasistiske ting til barna dine som hatefull ytring etter straffeloven § 185.
- Straffen er bot eller fengsel inntil 1 år når ytringen fremsettes i andres nærvær overfor den som rammes.
- Nærvær av barn under 15 år og rasistisk bakgrunn er skjerpende omstendigheter etter § 77.
- Skriv ned hendelsene med dato og få navn på vitner.
- Var ingen andre til stede, kan § 266 om hensynsløs atferd fortsatt være aktuell.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.