Naboen har asfaltert hele tomta og vannet renner til meg – hva gjelder?
Har naboen asfaltert tomta si, er det i utgangspunktet lovlig, men avrenningen kan ikke være urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for din eiendom. Er det tilfellet, strider det mot naboloven § 2, og du kan kreve at forholdet rettes. Retting betyr som regel at han må sørge for at overvannet håndteres på egen tomt. Har du fått økonomisk tap, kan han også måtte erstatte det, selv om han ikke var uforsiktig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva naboloven § 2 sier om vann fra naboens tomt
Hjemmelen er naboloven § 2. Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Også det som må regnes som farlig, er en ulempe.
Loven nevner ikke vann eller asfalt. Den setter en generell grense, og asfaltering av en tomt prøves mot den grensen. Retten legger vekt på flere forhold:
- hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller begrense skaden eller ulempen
- om ulempen er å vente etter forholdene på stedet
- om den er verre enn det som følger av vanlig bruk eller drift på slike steder
Selv om noe er vanlig eller å vente, kan det regnes som urimelig hvis det fører til en vesentlig forverring som særlig rammer en avgrenset krets av personer.
Når naboens asfalterte tomt flytter problemet over til deg
Regnvann har alltid rent fra høyt til lavt, og en nabo nedenfor må regne med en viss mengde vann fra tomtene ovenfor. Det som endrer bildet, er når tiltaket gjør at vannet kommer raskere, i større mengde eller samlet på ett sted. En grusplass eller plen suger til seg mye av regnet. En asfaltert flate gjør det ikke, og alt vannet må et annet sted.
Loven har ingen fast grense for hvor mye mer vann naboen kan sende på deg. Det blir en helhetsvurdering. Spørsmålene er blant annet om vannet nå går mot kjelleren din, om det setter hagen under vann, om det fryser til is i innkjørselen, og om naboen enkelt kunne hindret det med en sluk, et dreneringsrør eller en liten endring i fallet.
Har du selv bygd eller endret tomta slik at du tar imot mer vann enn før, teller det også med.
Hva du kan kreve
Retting. Tilstander som strider mot § 2, har du krav på å få rettet (naboloven § 10). Det vanlige er at naboen må gjøre noe på egen tomt, for eksempel legge sluk og rør, lede vannet til kommunal avløpsledning eller lage en forsenkning der vannet kan trekke ned. Rettingskravet har et unntak. Blir retting uforholdsmessig kostbar i forhold til nytten, og det er lite å legge naboen til last, kan retten gjøre unntak. Du må da få vederlag som minst dekker skaden eller ulempen.
Erstatning. Har du fått et økonomisk tap, for eksempel fuktskade i kjelleren, må den ansvarlige erstatte det selv om han ikke var uaktsom (naboloven § 9). Ansvaret kan lempes etter skadeserstatningsloven § 5-2. Burde du etter god naboskikk ha sagt fra tidligere, kan kravet falle bort eller settes ned.
Forhåndsavgjørelse. Når noen skal sette i gang et tiltak, kan hver av naboene få avgjort på forhånd hvordan det bør gjøres, ved naboskjønn (naboloven § 7). Krever du skjønn etter at du har fått varsel, må det skje senest fire uker etter varselet.
innkjørselen som ble til en renne
Berit bor i et rekkehus på en skråning. Naboen ovenfor, Kjetil, fjerner i mai grusen i innkjørselen og legger asfalt på rundt 220 kvadratmeter. Tidligere sivet regnet ned i grusen. Nå går alt over asfalten og ned langs grensen, rett mot Berits kjellerinngang.
I august kommer et kraftig regnvær, og det står 4 centimeter vann i Berits kjeller. Hun tar bilder mens det regner, noterer dato og klokkeslett og tar kontakt med Kjetil skriftlig. Hun krever at han legger sluk og leder vannet bort fra grensen. Vannskaden koster henne 38 000 kroner å utbedre, og hun legger ved takstmannens vurdering.
Kjetil kan ikke forsvare seg med at asfaltering på egen tomt er lovlig. Spørsmålet er om avrenningen er urimelig for Berit. Var utbedringen enkel og rimelig for ham, taler det sterkt for at ulempen er urimelig, og begge kravene i § 10 og § 9 kommer på banen.
Slik går du frem
Dokumentasjon er det viktigste. Ta bilder og video når det regner, noter datoer og hvor lenge vannet blir stående, og skriv ned hvordan det så ut før asfalteringen hvis du har bilder fra før. Be om en vurdering av en fagperson hvis skaden er stor.
Kontakt naboen skriftlig og beskriv problemet, hva du krever og en rimelig frist. Hjelper det ikke, kan du prøve mekling i nabosaker eller bringe saken inn for forliksrådet. Om drenering langs grensen, se også denne artikkelen.
Kort oppsummert
- Naboen kan asfaltere egen tomt, men ikke slik at avrenningen er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for deg.
- Loven har ingen fast grense for hvor mye vann som tåles. Det er en helhetsvurdering etter naboloven § 2.
- Du kan kreve retting og erstatning for økonomisk tap, også om naboen ikke var uaktsom.
- Er retting uforholdsmessig dyrt, kan du i stedet få vederlag.
- Ved en nabo som har asfaltert tomt og sendt avrenning mot deg bør du dokumentere under regn og kreve skriftlig at han retter opp.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.