Hvor mye sparer kommunen til pensjonen min hvert år?
I påslagsordningen i SPK og KLP tjener du hvert år opp 5,7 prosent av lønnen din opp til 12 G. I tillegg tjener du opp 18,1 prosent av den delen av lønnen som ligger mellom 7,1 og 12 G. Dette er pensjonsopptjening i en beholdning som du selv har rett til, ikke penger som står på en konto med ditt navn. Ved deltidsstilling blir opptjeningen forholdsmessig lavere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Satsene i påslagspensjonen
Er du født i 1963 eller senere og ansatt i staten, tjener du opp påslagspensjon etter statens-pensjonskasseloven § 26 b. Loven gir to satser. Grunnsatsen er 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (12 G). Tilleggssatsen er 18,1 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 G. Har du lønn over 7,1 G, får du altså begge satsene på den delen av lønnen som ligger over 7,1 G, til sammen 23,8 prosent.
Satsene gjelder opptjening fra og med 1. januar 2020. KLP oppgir de samme satsene for sine kunder i kommunal sektor. For kommuneansatte følger de av tariffavtale og vedtekter, ikke av en egen lov.
Det er gjeldende grunnbeløp som legges til grunn. Fra 1. mai 2026 er grunnbeløpet 136 549 kroner. Da er 7,1 G omtrent 969 500 kroner, og 12 G omtrent 1 638 600 kroner.
Hva «sparer kommunen» egentlig betyr
Kommunen setter ikke av et fast beløp på en konto med ditt navn. Påslagspensjon er en ytelse som regnes ut av lønnen din, ikke et innskudd som settes av på en personlig konto. Opptjeningen legges til en påslagsbeholdning som er din rett i pensjonsordningen.
Hva arbeidsgiveren faktisk betaler inn i premie til pensjonsordningen, varierer fra år til år og fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Det har ingen betydning for hva du har tjent opp. Opptjeningen din er satt i loven eller tariffavtalen, og den er den samme om premien er høy eller lav.
I SPK betaler du selv et innskudd på 2 prosent av pensjonsgrunnlaget (§ 16). I de kommunale ordningene er trekket fastsatt i ordningens vedtekter.
Hva som regnes som lønn i grunnlaget
Pensjonsgrunnlaget er den faste arbeidsinntekten fra stillingen som gir medlemskap (§ 11). Ved tariffavtale kan også annen fast arbeidsinntekt regnes med, og for medlemmer med varierende inntekt fastsettes grunnlaget etter tariffavtalen. Variable tillegg regnes bare med når tariffavtalen sier det.
Grunnlaget begrenses til 12 G (§ 14). Lønn over 12 G gir ingen opptjening.
Er du i deltidsstilling, er opptjeningen en forholdsmessig del av det en fulltidsstilling gir. Har du permisjon uten lønn, gis det opptjening for ulønnet utdanningspermisjon som arbeidsgiveren vurderer som relevant for stillingen. For annen permisjon uten lønn gis det opptjening bare hvis tariffavtalen med hovedsammenslutningene sier det. Du får også opptjening mens du har midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra pensjonskassen.
Opptjeningen skjer løpende. Får du lønnsøkning midt i året, gir den høyere opptjening fra den datoen. Det samme gjelder om du går ned i stilling. Pensjonsordningen regner derfor ikke ut opptjeningen en gang i året av en årslønn, men følger lønnen din gjennom året.
Det du kan se på pensjonsoversikten din, er beholdningen eller den forventede pensjonen. Beholdningen er summen av alle årene du har vært medlem, regulert med lønnsveksten. Et enkelt år gir et lite tall, og det er først over mange år at påslagspensjonen blir et beløp som merkes.
Beholdningen vokser med lønnsveksten
Det som er tjent opp, ligger i påslagsbeholdningen. Hver 1. mai reguleres beholdningen i samsvar med lønnsveksten (§ 42). Det betyr at pengene du har tjent opp tidlig i yrkeslivet, holder følge med lønnsnivået fram til du tar ut pensjonen.
Hvor mye beholdningen blir til i årlig pensjon ved uttak, avhenger av delingstallet. Det kommer an på alderen du tar ut ved og årskullet ditt.
to lønninger
Mohammed er kommuneansatt og har lønn 540 000 kroner i full stilling. Det er under 7,1 G. Han tjener derfor bare opp med grunnsatsen: 5,7 prosent av 540 000 er 30 780 kroner i året.
Ingrid er avdelingsleder med lønn 1 200 000 kroner. Det er under 12 G, så hele lønnen er pensjonsgivende. Grunnsatsen gir 5,7 prosent av 1 200 000, altså 68 400 kroner. Delen av lønnen over 7,1 G er 1 200 000 minus 969 498, det vil si 230 502 kroner. Av den tjener hun opp 18,1 prosent, omtrent 41 700 kroner. Samlet opptjening blir omtrent 110 100 kroner i året.
Holder Mohammed på i 30 år med omtrent samme lønn i dagens kroner, har han tjent opp 30 ganger 30 780, altså 923 400 kroner. Vi ser da bort fra at beholdningen reguleres med lønnsveksten hvert år. Med et forenklet delingstall på 16 ved 67 år blir det 923 400 delt på 16, rundt 57 700 kroner i året i påslagspensjon. Dette kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden.
Hadde Mohammed jobbet 60 prosent, ville opptjeningen vært 60 prosent av det en full stilling gir, altså rundt 18 500 kroner i året.
Kort oppsummert
- Påslagspensjonen gir opptjening på 5,7 prosent av lønn opp til 12 G og 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.
- Satsene gjelder opptjening fra 1. januar 2020 for dem som er født i 1963 eller senere.
- Opptjeningen er en rett i påslagsbeholdningen din, ikke en personlig konto, og hva arbeidsgiveren betaler i premie, påvirker den ikke.
- Deltid gir forholdsmessig opptjening, og lønn over 12 G gir ingenting.
- Beholdningen reguleres hver 1. mai med lønnsveksten fram til uttak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.