Motparten godtar kravet i tilsvaret: slik avsluttes saken

Hva saksøkte skal svare i tilsvaret

Når du har sendt stevning til tingretten og den er forkynt, får motparten en frist til å svare. Fristen bør normalt være tre uker. Svaret kalles tilsvar og skal fortelle om kravet godtas eller bestrides, eller om det gjøres innsigelser mot at retten behandler saken. Det står i tvisteloven § 9-3 annet ledd.

Det er altså en av tre mulige beskjeder, og denne artikkelen handler om den første: motparten godtar kravet. Det betyr at du som saksøker i prinsippet har fått det du ba om.

Slik avgjør retten et krav som er godtatt

Reglene står i tvisteloven § 9-7. Er partene enige om et krav, og enigheten er bindende for retten, avgjøres kravet straks på dette grunnlaget. Retten skal ikke prøve om kravet egentlig er berettiget. Den bygger på at begge sider er enige.

Retten kan i enkelte tilfeller utsette selve avgjørelsen til de øvrige kravene i saken er avgjort. Det skjer bare hvis hensynet til partene ikke taler mot det og en slik utsettelse er hensiktsmessig. Har du bare ett krav i saken, er det uten betydning.

Det er ikke noe krav om at du må vente på en hovedforhandling. Poenget med § 9-7 er nettopp at tvisten er over når begge er enige.

Når retten likevel ikke kan bare følge erkjennelsen

Hovedregelen i norsk sivilprosess er at partene rår over tvisten sin. Retten kan bare avgjøre kravene som er reist, og den holder seg innenfor det partene har bestemt. Det står i tvisteloven § 11-2.

Det gjelder unntak. I saker om personstatus, barns rettsforhold etter barneloven og andre saker der offentlige hensyn begrenser partenes rådighet, er retten ikke bundet av hva partene er enige om, jf. § 11-4. Godtar en far i en barnefordelingssak at moren skal ha barnet, kan ikke retten bare avsi dom på det grunnlaget uten å vurdere hva som er best for barnet.

For vanlige pengekrav og krav om oppfyllelse av en avtale er det slik at enigheten binder.

Hva med sakskostnadene?

At saksøkte godtar kravet, gjør ikke nødvendigvis slutt på saken om kostnader. Etter tvisteloven § 20-2 har den som vinner saken, krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Har saksøkeren fått medhold fullt ut, regnes saken som vunnet.

Retten kan likevel helt eller delvis frita motparten hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Retten legger blant annet vekt på om den som vant kan bebreides at det kom til sak. Har du for eksempel stevnet noen uten først å sende et krav og gi frist, kan det spille inn.

Er partene uenige om sakskostnadene, hindrer det ikke at kravet selv avgjøres. Det sier § 9-7 annet ledd uttrykkelig.

Godtar motparten bare en del av kravet?

Det er vanlig at saksøkte godtar deler av kravet og bestrider resten. Da avgjøres den delen som er godtatt, etter § 9-7, mens saken fortsetter for den delen som er bestridt.

Det er viktig å lese tilsvaret nøye og se nøyaktig hva som er godtatt: hovedstolen, renter eller bare en del av beløpet. Er det tvil, kan du be retten om å få det avklart i planmøtet.

Hva du bør gjøre som saksøker når tilsvaret kommer

Les tilsvaret nøye og se hva som faktisk er godtatt. En setning som «vi erkjenner at det er et skyldig beløp» er ikke det samme som å godta hele kravet med renter og kostnader. Er du i tvil, skriv til retten og be om at motparten presiserer.

Har motparten godtatt hele kravet, bør du si fra til retten at du ber om at kravet avgjøres etter § 9-7. Du bør også sende inn oppgaven over sakskostnadene dine, siden retten ikke kan tilkjenne kostnader du ikke har krevd. Oppgaven må gjelde reelle utgifter, som rettsgebyr og eventuell prosessfullmektig.

Hva du bør vite som saksøkt

Godtar du kravet i tilsvaret, legger retten det til grunn. Det er ikke en høflig måte å si at du vil snakke om saken senere. Du kan ikke regne med å få prøvd det samme kravet på nytt etterpå.

Godtar du kravet, bør du likevel tenke på kostnadene. Saken er da i praksis tapt, og hovedregelen er at den som taper, betaler motpartens sakskostnader. Jo tidligere saken avsluttes, jo mindre har motparten brukt. Vil du unngå rettsgebyr og tidsbruk, kan det lønne seg å betale eller å ta kontakt med motparten før fristen for tilsvar går ut.

Kort oppsummert

• Når motparten godtar kravet i tilsvaret, avgjør retten kravet straks etter tvisteloven § 9-7.
• Det forutsetter at partene rår over kravet. Barnesaker og saker om personstatus er unntatt.
• Uenighet om sakskostnader hindrer ikke at kravet avgjøres.
• Sakskostnader følger hovedregelen i § 20-2, men retten kan frita ved tungtveiende grunner.
• Godtar motparten bare en del, fortsetter saken for resten.