Møter med barnevernet: rettighetene dine som forelder i samtalene

Samarbeid og respekt er lovens utgangspunkt

Barnevernsloven § 1-9 sier at barnevernet så langt som mulig skal samarbeide med både barn og foreldre, og at det skal behandle dem med respekt. Barnevernet skal også legge til rette for at familien og nettverket rundt blir involvert.

Regelen er ikke bare en høflighetsregel. Den sier noe om hvordan barnevernet skal jobbe: forklare hva de gjør, lytte til foreldrenes syn og ta med familiens egne forslag til løsninger. I tillegg krever § 1-7 at saksbehandlingen er forsvarlig.

Samarbeid betyr ikke at du må være enig. Du kan si klart fra når du mener barnevernet tar feil. Barnevernet kan heller ikke kreve at du samarbeider for å få beholde rettighetene dine. Rettighetene gjelder uansett.

Familien og nettverket kan også bety mye i praksis. Barnevernet kan for eksempel foreslå et familieråd, der slekt og venner møtes for å lage en plan for hvordan de kan støtte barnet. Du kan selv be om at besteforeldre eller andre nære personer blir trukket inn i arbeidet, hvis du tror de kan bidra.

At det står «så langt som mulig», viser at samarbeidet har grenser. I enkelte situasjoner, for eksempel ved mistanke om vold, kan barnevernet snakke med barnet før det snakker med deg.

Rett til å ha med en fullmektig i møte med barnevernet

Du er part i saken når den gjelder ditt barn (§ 12-2). En part har rett til bistand fra advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen (forvaltningsloven § 12). Du kan ta med fullmektigen i møter, og barnevernet skal da sende henvendelser til fullmektigen.

Fullmektigen kan være en hvilken som helst myndig person, for eksempel et familiemedlem eller en venn. En fullmektig som ikke er jurist, må ha skriftlig fullmakt fra deg. Ansatte i barnevernet kan ikke være fullmektig.

Hvem som betaler for juridisk hjelp, avhenger av hvor langt saken har kommet. Under en vanlig undersøkelse er det ingen generell rett til fri rettshjelp uten behovsprøving. Rettshjelploven gir likevel fritt rettsråd uten behovsprøving i noen situasjoner, blant annet når barnevernet har startet forberedelse til en sak for nemnda, men ikke sender den. Når saken behandles av barneverns- og helsenemnda, får du fri sakførsel uten behovsprøving. Se mer i artikkelen om når staten betaler i barnevernssaker.

Informasjon og veiledning i og før møtene

Barnevernet har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Det betyr at du har krav på forklaring om reglene som gjelder, hvordan saken behandles og hvilke rettigheter du har. Barnevernet bør også peke på forhold som kan få betydning for utfallet.

Du har også rett til å snakke med en saksbehandler når du har saklig grunn til det (forvaltningsloven § 11 d). I praksis kan du be om møte når du vil gi nye opplysninger eller forstå hva barnevernet mener.

Før et møte kan du be om å få vite:

• hva møtet skal handle om
• hvem som deltar fra barnevernet
• om det skal tas beslutninger i møtet
• om du bør ta med dokumenter, for eksempel fra lege eller skole

Kan du ikke kommunisere godt nok på norsk, skal barnevernet bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten eller gi forsvarlig hjelp (tolkeloven § 6). I en barnevernssak, som gjelder forholdet mellom deg og barnet ditt, vil det ofte være nødvendig. Offentlige organer skal ikke bruke barn som tolk (tolkeloven § 4), og når tolk er nødvendig, skal det som hovedregel være en kvalifisert tolk.

Hva som skrives ned etter møtet

Barnevernet skal føre en journal for hvert barn med alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som saken bygger på (§ 12-4). Nye opplysninger du gir i et møte, skal så langt som mulig skrives ned (forvaltningsloven § 11 d).

Du har rett til innsyn i sakens dokumenter, også referater fra møter (§ 12-6 og forvaltningsloven § 18). Innsyn kan nektes hvis det kan utsette barnet eller andre for fare eller skade, og i noen tilfeller mens en undersøkelse pågår. Utenom disse unntakene kan du be om å få se referatet etter hvert møte.

Får barnevernet opplysninger om deg fra andre, skal du som hovedregel få dem forelagt og få mulighet til å uttale deg før det treffes vedtak (forvaltningsloven § 17).

Er du uenig i et referat, skriv en kort kommentar og be om at den legges i saken. Skriv om fakta, ikke om følelser. Det du skriver, blir en del av grunnlaget barnevernet bygger på.

Barnets egne samtaler med barnevernet

Barnet ditt har rett til å medvirke i alle forhold som gjelder det etter barnevernsloven (§ 1-4). Barnet kan uttale seg til barnevernet uten at du har samtykket, og uten at du får vite om samtalen på forhånd.

Det kan oppleves krenkende for foreldre. Regelen skal sikre at barn kan fortelle fritt. Etter samtalen vil du som regel få vite at den har funnet sted, og som part har du innsyn i det barnet har sagt, med de unntakene som gjelder for å beskytte barnet.

Barnet skal også få vite hva opplysningene det gir, kan brukes til, og hvem som kan få se dem. Barnet har rett til å si sin mening før barnevernet bestemmer at opplysningene skal deles. Det betyr at du som forelder ikke alltid får vite alt barnet har sagt i den formen barnet sa det, selv om du har rett til innsyn i saken.

Barnet kan få ha med seg en person det har særlig tillit til, i møter med barnevernet. Det er ikke det samme som at foreldrene er med. Tillitspersonen er barnets støtte, og kan bli pålagt taushetsplikt.

Barn som har fylt 15 år, er part i saken selv (§ 12-3). De har da sine egne partsrettigheter, blant annet rett til innsyn og til egen fullmektig.

Når du mener rettighetene dine er brutt

Mener du at barnevernet ikke har respektert rettighetene dine i møtene, kan du først ta det opp med saksbehandleren eller lederen i barnevernstjenesten. Mange problemer løses der.

Gjør det skriftlig, og vær konkret. Skriv hvilket møte det gjelder, hva som skjedde og hva du ønsker at barnevernet skal gjøre. Et kort brev med dato gir et bedre grunnlag enn en klage over telefon, både hos barnevernet og hvis du senere går videre.

Statsforvalteren fører tilsyn med at kommunen følger barnevernsloven (§ 17-3). Du kan sende en henvendelse dit om saksbehandlingen, for eksempel at du ikke fikk tolk, at referater mangler eller at du ikke fikk innsyn. Avslag på innsyn kan du også klage på. Les mer i artikkelen om klage på barnevernet til statsforvalteren.

Kort oppsummert

• I møte med barnevernet har du rett til samarbeid og respektfull behandling.
• Du kan ha med en fullmektig, få veiledning og få tolk når det er nødvendig.
• Det du sier, skal skrives ned, og du kan se og kommentere referatene.
• Barnet kan snakke med barnevernet uten at du samtykker, og barn over 15 år er selv part.
• Brudd på rettighetene dine i møte med barnevernet kan tas opp med statsforvalteren.