Må jeg møte i retten når jeg er innkalt som vitne?

Når du må møte som vitne

Møteplikten følger av straffeprosessloven § 108: alle plikter å møte som vitne etter innkalling og forklare seg for retten, med mindre en annen lov sier noe annet. § 109 presiserer at plikten gjelder både for tingrett og lagmannsrett.

Det som utløser plikten, er en lovlig innkalling. Den skjer ved at en vitnestevning blir forkynt for deg. Forkynning betyr at stevningen blir levert på en måte retten kan dokumentere, for eksempel digitalt, i brev eller ved personlig overlevering. En telefon fra en part eller en melding fra en venn av den tiltalte er ikke en innkalling.

Stevningen skal fortelle deg hvilken sak det gjelder, hvilken domstol du skal møte i, adressen og klokkeslettet. Den skal også si noe om godtgjørelse og om ansvaret ved å utebli. Etter § 110 bør du så vidt mulig få minst tre dagers varsel. Det betyr ikke at kort varsel gjør innkallingen ugyldig.

Retten kan også pålegge deg å møte med en gang hvis du allerede er på rettsstedet eller i nærheten (§ 111). Er du først avhørt, kan retten be deg komme tilbake senere i saken.

Innkalt av politiet eller av retten: to forskjellige plikter

Mange blander sammen et brev fra politiet og en stevning fra retten. Forskjellen har betydning.

Politiet kan innkalle deg til avhør under etterforskningen. Da må du møte, men bare for at politiet skal få avklart om du vil forklare deg. Du har ingen plikt til å gi forklaring til politiet (§ 230). Det står mer om dette i artikkelen innkalt til avhør: må jeg møte og svare?

Retten kan derimot kreve både at du møter og at du forklarer deg. Har du sagt nei til politiet, kan aktor (påtalemyndighetens representant i retten) eller forsvareren likevel be om at du blir innkalt til rettssaken.

Unntak fra møteplikten

Det finnes noen situasjoner der du ikke trenger å møte, eller kan slippe:

• Retten kan frita deg hvis du har mer enn 800 kilometer reise med rutegående transport, som fly, tog og buss, eller 125 kilometer på annen måte. I tillegg må fremmøtet gi uforholdsmessige ulemper eller kostnader sett opp mot hvor mye forklaringen din betyr for saken. Fritaket er ikke automatisk. Du må be om det.
• Er du for eksempel nær familie av den tiltalte og bestemt på å nekte å forklare deg, kan stevningen si at du ikke trenger å møte i så fall. Melder du tidsnok før rettsmøtet at du vil nekte, skal stevningen trekkes tilbake hvis nektingen er begrunnet (§ 126).
• Er du syk eller har en annen tungtveiende grunn, må du si fra til retten uten unødig opphold (§ 112). Retten avgjør om grunnen er godtatt.

At du har mye å gjøre på jobb, at du har planlagt ferie eller at du ikke ønsker å havne i konflikt med noen, gir ikke fritak alene. Har du en bestilt reise, kan du likevel kontakte retten. Retten skal prøve å unngå unødig tidsspille og ulempe for vitnene (§ 113), og kan noen ganger flytte tidspunktet for avhøret ditt innenfor rettssaken.

Hva det koster å bli borte

Uteblir du uten gyldig fravær, eller forlater du rettsstedet uten lov før du er ferdig, kan du få bot. Du kan også bli pålagt å dekke kostnadene du har påført, for eksempel at saken må utsettes (domstolloven § 205). Retten kan dessuten bestemme at politiet skal hente deg til samme eller et senere rettsmøte (§ 115).

Er det grunn til å frykte at du ikke vil møte, og fraværet vil forsinke saken merkbart, kan retten bestemme henting allerede før rettsmøtet.

Kort oppsummert

• Du må møte som vitne når du har fått en lovlig forkynt vitnestevning fra retten.
• Innkalling fra politiet gir bare plikt til å møte, ikke til å forklare deg.
• Lang reise kan gi fritak fra å møte, men du må be om det, og retten veier avstand mot hvor viktig du er.
• Gyldig fravær skal meldes til retten uten unødig opphold.
• Uteblir du uten gyldig grunn, risikerer du bot, kostnadsansvar og å bli hentet av politiet.