Mistanke om vold i fosterhjemmet: slik skal barnevernet håndtere det

Hvem som har ansvaret ved vold i fosterhjemmet

Når barnevernet har overtatt omsorgen, er det barnevernstjenesten i omsorgskommunen som har omsorgsansvaret for barnet. Fosterforeldrene utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten, etter barnevernsloven § 5-4. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg, etter § 8-3.

Barnet har selv rett til forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og til å bli behandlet hensynsfullt og med respekt for sin integritet. Det står i barnevernsloven § 9-2. Vold i fosterhjemmet er et brudd på denne retten.

I tillegg har kommunen der fosterhjemmet ligger, ansvaret for tilsynet med barnet etter § 9-10. Ligger fosterhjemmet i en annen kommune enn omsorgskommunen, er det altså to kommuner med hver sin rolle. Omsorgskommunen skal handle. Fosterhjemskommunen skal kontrollere og si fra.

Denne artikkelen handler om barn som bor i fosterhjem etter at nemnda har vedtatt omsorgsovertakelse. Ved frivillig plassering har foreldrene fortsatt omsorgen, og de kan også si fra direkte til barnevernstjenesten.

Hvordan mistanken kan komme frem

Mistanke om vold kan komme fra mange steder. Barnet kan fortelle det til kontaktpersonen i barnevernstjenesten eller til tilsynspersonen. Begge skal legge til rette for samtaler med barnet uten at fosterforeldrene er til stede.

Skole, barnehage, helsestasjon og fastlege har meldeplikt til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet, etter barnevernsloven § 13-2. Plikten gjelder også fosterbarn. Foreldrene, slektninger, naboer og andre kan sende en bekymringsmelding.

Tilsynspersonen har en egen rapporteringsplikt. Vurderer tilsynspersonen at det er alvorlige mangler ved omsorgen, skal rapporten samtidig sendes i kopi til barnevernstjenesten i omsorgskommunen. Fosterhjemskommunen skal da sende kopi til statsforvalteren. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal følge opp umiddelbart.

Hva barnevernet skal gjøre når det mistenker vold i fosterhjemmet

Barnevernstjenesten må først finne ut hvor alvorlig og hvor sannsynlig mistanken er. Det betyr samtaler med barnet, med fosterforeldrene og ofte med skole eller lege. Barnet har rett til å uttale seg og skal få vite hva opplysningene kan brukes til.

Er barnet ikke trygt, kan barnevernstjenesten vedta at barnet skal flytte etter barnevernsloven § 5-5. Paragrafen tillater flytting når det er nødvendig på grunn av endrede forhold, eller når det er til barnets beste. Ved alvorlig mistanke kan barnet flyttes samme dag, ofte til et beredskapshjem. Barnevernstjenestens leder kan be politiet om hjelp til å gjennomføre et slikt vedtak.

Fosterforeldrene har rett til å uttale seg før det treffes vedtak om flytting. I en akutt situasjon kan tiden til å uttale seg bli kort, men retten faller ikke bort.

Mistanken kan også være uklar. Da kan barnevernstjenesten velge å la barnet bli boende mens saken følges tettere opp, for eksempel med flere besøk, samtaler med barnet alene og avtaler med skolen. Valget skal bygge på hva som er tryggest for barnet.

Politianmeldelse og tilrettelagt avhør

Vold mot barn er straffbart, og saken kan anmeldes til politiet. Barnevernstjenesten kan anmelde, og det kan foreldrene også. Politiet etterforsker uavhengig av barnevernet.

Er barnet et mulig offer, blir det vanligvis avhørt i et tilrettelagt avhør, ofte på et statens barnehus. Barnevernstjenesten og politiet samarbeider gjerne om tidspunktet, slik at barnet ikke må fortelle det samme mange ganger før avhøret.

Politiets sak og barnevernets sak går hver sin vei. Barnevernet kan flytte barnet selv om politiet henlegger saken, fordi kravene er ulike. Politiet må bevise en straffbar handling. Barnevernet skal vurdere hva som er trygt for barnet.

Klage på flytting og videre oppfølging

Et vedtak om flytting etter § 5-5 kan påklages til barneverns- og helsenemnda. Foreldrene kan klage, fosterforeldrene kan klage, og barnet kan klage etter § 12-3 a.

Barnevernstjenesten må deretter vurdere om fosterhjemmet fortsatt kan brukes, for barnet og for eventuelle andre barn som bor der. Er det flere fosterbarn i hjemmet, har hvert barn sin omsorgskommune og sin tilsynsperson.

Statsforvalteren fører tilsyn med at kommunene gjør jobben sin. Har barnevernstjenesten eller tilsynskommunen ikke fulgt opp en bekymring, kan saken tas opp der.

Kort oppsummert

• Ved vold i fosterhjemmet har barnevernstjenesten i omsorgskommunen ansvaret for å handle.
• Barnet kan flyttes straks etter § 5-5 når det er nødvendig eller til barnets beste.
• Tilsynspersonen skal rapportere alvorlige mangler videre med en gang.
• Flyttevedtaket kan påklages til nemnda, og saken kan anmeldes til politiet uavhengig av barnevernet.